To dager i uka bytter skoleeleven Jon Andrè Rånes ut skolepult og ordinær undervisning med lærforklè og vernebriller. For mens andre elever er på skytebanen eller jobber i butikk, finner vi 10. klassingen hos Ivar Fjellstad ved RennebuSmia. Her får unggutten får utfolde seg ved essen, og det er ikke måte på lovordene fra læremesteren.
–Han har lært masse grunnleggende smedteknikker og er rett og slett et stort talent, skryter Fjellstad.
Bygde egen esse
Jon Andrè forteller at han begynte hos smeden i forrige skoleår. Hit kommer han hver tirsdag og torsdag, og her arbeider han ved den selvbygde åpne ovnen, kalt essen på smedspråket.
–Kanskje jeg blir smed en dag, sier han beskjedent.
Det vil i tilfelle ikke komme som noen stor overraskelse på veteranen. Fjellstad forteller om en ungdom som blomstrer når han får byttet kjedelig teori, og med tradisjonelt håndverk og praktisk arbeide.
–Han har allerede bygd sin egen esse, som han etter hvert skal ta med seg hjem. Så får han holde på litt for seg selv også, sier Fjellstad og viser med det at han gir den lærenemme eleven stor tillit.
Respekt
Det er i det hele tatt stor gjensidig respekt mellom elev og læremester, noe som er viktig for at samarbeidet skal fungere. Ivar Fjellstad er passe streng, men utpreget rettferdig. Han er for eksempel nøye på at eleven ikke får sette i gang med smedarbeid ved den varme essen, før lærforkle og vernebriller er på plass.
Fjellstad er også genuint opptatt av at selv om vi mennesker er forskjellige, så har vi alle like stor verdi. Samarbeidet mellom skolen og smia er derfor midt i blinken, der det legges til rette for praktisk arbeidserfaring i skolehverdagen.
–Han ser frem til disse timene, og når han er ferdig med et produkt, er han med rette stolt, sier Fjellstad, og får eleven til å vise frem tenger han har smidd helt på egen hånd.
Følelsen av mestring
De ser ut til å være smidd av en veteran, for ikke ser jeg hva som kunne vært gjort annerledes. Jon Andrè får da også anerkjennende nikk fra læremesteren, som vet at følelsen av mestring gjør noe med oss alle.
–Du skulle sett da han var ferdig med å bygge sin egen esse, og vi skulle prøvekjøre den. Det var stort for oss begge, da vi så at den fungerte aldeles utmerket, sier Ivar Fjellstad.