Det er ikke bare vi voksne som får med oss hva som skjer ute i den store verden. Men hvordan skal vi snakke med barn om alt det fæle som skjer der ute?

Det kan være en belastning for noen og enhver, alt det fæle som skjer ute i verden med terroangrep og kuppforsøk. Om noen dager skal vi i Norge markere at det er gått fem år siden de forferdelige terrorangrepene på Utøya og i Oslo. Det blir helt sikkert mye skriverier i media.

I tillegg har ange barn har fått med seg nyheten om terrorangrepene i Nice. Barn har krav på omsorg og beskyttelse, men også rett til informasjon som gjør at det forstår verden de lever i. Her er noen tips til hva som er viktig når man skal snakke med barn om det som har skjedd

Mange barn har fått med seg nyhetene om angrepene i Brussel og Nice, om kuppforsøket i Tyrkia som er et kjent ferieland for mange norske barn. UNICEF oppfordrer voksne til å snakke med barna om det det som har skjedd.

- Når barn opplever slike hendelser på avstand, kan de bli preget på svært ulikt vis – og alle de ulike uttrykkene det kan få, kan betegnes som normale: Fra sterk redsel, søvnløshet, sinne fordi de er redde og ikke klarer å uttrykke det, mareritt, økt behov for fysisk kontakt, til ingen reaksjoner i det hele tatt. Vi vet at mange barn - og særlig sårbare barn – kan bli engstelige. Og mange får hodet fullt av spørsmål det kan være vanskelig for oss voksne å svare på, sier Kristin Oudmayer, som er fagansvarlig for Den Ene i UNICEF Norge.

Ta initiativ

Barn har rett til å forstå verden de lever i. Det gjør dem trygge. Løsningen er ikke å la være å snakke om det som er vanskelig.

- Vi voksne må ta initiativ til samtaler om det som er vanskelig, så ingen barn går alene med tanker om at dette kan skje dem. Det er viktig at vi er vare for hva barna trenger. Da må vi finne ut hva de har fått med seg, og hvor mye det går inn på dem. Noen barn har ikke fått med seg så mye, og da er det jo greit. Men andre har tatt inn store mengder, og de kan trenge hjelp til å bearbeide det, sier Oudmayer.

Skal man skjerme barna mot noen av inntrykkene?

- Barn har ikke behov for å vite om- eller se alle detaljer. Det kan gjøre barn unødvendig redde. Det kan være lurt å ha i bakhodet at vi som voksne må klare, mens barna er våkne, å undertykke våre egne behov for å vite detaljer og til enhver til være oppdaterte. Barn må få være barn, og trenger normalitet – få lov til å leke og være uten tanke og bekymring for det som skjer. Da er det viktig at vi voksne ikke til enhver tid drar dem inn i det vonde igjen, sier Oudmayer

- Hvorfor er det viktig at også barn får vite hva det er som har skjedd?

- Hvis vi forstår litt mer, blir vi ikke så redde – og det samme gjelder for barn. Og for at barn skal forstå, så må vi voksne hjelpe dem å tolke inntrykk, men også skjerme dem fra de aller sterkeste inntrykkene. Uten fakta blir forståelsen liten, og frykt, rykter og fantasien kan overta og gjøre dem ekstra redde, sier Oudmayer.

Råd fra Unicef

UNICEF har laget noen råd til foreldes og andre voksne når man skal snakke med barna om terrorangrepet.

• Korte oppsummeringer av fakta, være sparsommelig med detaljene, men samtidig være ærlig om det alvorlige som har skjedd.  Det er viktig å understreke at slike hendelser er svært sjeldne, og også understreke at vi voksne ikke er redde.

• Føle seg frem når det gjelder hvor mye eget barn har fått med seg, og for eksempel stille åpne spørsmål om de har fått med seg at noe har skjedd i Nice og eventuelt hva, slik at vi kan korrigere eventelle feilinntrykk/opplevelser

• Redde barn kan ofte la være å snakke med mamma og pappa fordi de ikke vet hva de skal si og spørre om – derfor er det av ekstra stor betydning at voksne er spesielt oppmerksomme, og vare når det gjelder hva de kan ha fått med seg.  Og at voksne tar initiativ til å snakke om det som har skjedd.