Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) kan fortelle i en pressemelding at poteten er en naturlig del av de fleste norske julemåltider, men potet er jo ikke bare potet.

- Vi lurte på om nordmenn er bevisste når de velger potet til sitt julemåltid. Det viste seg at 2 av 3 vet hvilken sort potet de spiser til julemiddagen, og de fleste velger seg mandel, opplyser OFG.

Det er jo hyggelig lesing for mandelpotetbygda Oppdal som til og med har sin egen type mandelpotet.

I en fersk undersøkelse gjennomført av Epinion på oppdrag fra opplysningskontoret kan vi se at mandelpotet dominerer til julemiddagene. Av de som er bevisste på potetsort til julemiddagen er det hele 70 prosent som velger mandelpotet.

- Det er hyggelig at så mange er bevisste når de velger potet. Vi har jo lange og gode tradisjoner for både å dyrke og spise poteter i Norge, og nå ser vi at utvalget øker og interessen for å velge «riktig» potet blir større, sier Gerd Byermoen, kommunikasjonssjef i Opplysningskontoret for frukt og grønt.

Det finnes mange ulike sorter poteter med ulike egenskaper. De er store og små, kokefaste eller melne. Melne poteter inneholder mye tørrstoff og mer stivelse. Disse egner seg for eksempel veldig godt til å lage potetmos. Noen ganger ønsker vi oss hele og pene poteter som skal kombineres med andre smaker, andre ganger skal potetsmaken spille en større rolle.

Fortsatt er vi svært tradisjonelle når julemiddagen skal lages. Halvparten av oss spiser ribbe på julaften, etterfulgt av pinnekjøtt som foretrekkes av 34 prosent. Bare to prosent spiser kalkun eller lutefisk.

65 prosent gjør et bevisst valg når de velger poteter til julemiddagen, og 70 prosent av disse velger mandelpotet.

Fire på topp til julemiddagen

Mandelpotet foretrekkes av 70 prosent

Mandelpotet er en delikatessepotet som dyrkes over store deler av landet. Knollene er små og avlange og oftest litt bøyd. Skallet er hvitt og jevnt og kjøttet er gult med karakteristisk smak.

Beate foretrekkes av 9 prosent.

Poteten har lange og ovale knoller. Den er lys rød utenpå og hvit inni. Beate har en nøytral smak, koker ikke i stykker og egner seg derfor godt når du vil servere ferdig skrelte poteter.

Kerrs pink foretrekkes av 8 prosent

Er en potet med oval og litt uregelmessig form. Den har hvitt kjøtt med god smak og konsistensen er melen, derfor kan den lett sprekke under koking. Kok den forsiktig med skallet på i ca. 15 min og ta kjelen av platen for videre trekking.

Pimpernel velges av 4 prosent

Kjøttet er gult og fast og litt melent. Poteten har kraftig smak og gode kokeegenskaper. Pimpernel egner seg best til koking med skallet på og må kokes forsiktig.

Ringerikspotet og Gulløye er potetsorter som dyrkes bare i svært begrensede områder av landet. Disse sortene er derfor ikke store på vår statistikk. Ringerikspoteten dyrkes i området rundt Tyrifjorden og Gulløye dyrkes nord for polarsirkelen. Begge regnes som gourmetpoteter sammen med mandelpoteten. Jordsmonn og klima, altså produktets terroir, er avgjørende for potens smak. Mange mener at Gulløye og Ringerikspotet, med sin kraftige potetsmak og melne konsistens, er det perfekte følget til lutefisk.

Hvordan få perfekt kokte mandelpoteter?

Kunsten er å unngå at potetene sprekker, forteller matfaglig ansvarlig og kokk Toril Gulbrandsen i Opplysningskontoret for frukt og grønt. Da er det viktig at de ikke fosskoker.

  • Vask potetene godt. Vi anbefaler at du koker potetene med skallet på.

  • Kok opp vann.

  • Du trenger ikke salt i kokevannet – det trenger uansett ikke igjennom skallet.

  • Legg potetene i det kokende vannet og la dem småkoke i 6 - 10 minutter.

  • Trekk kjelen av platen og la dem trekke i ytterligere noen minutter, avhengig av størrelse.

  • Stikk forsiktig med en nål for å kjenne om de er ferdige.

  • Hell av vannet og damp litt.

  • Server og nyt!

Fakta om poteter

Poteten stammer fra Sør-Amerika hvor den har vært dyrket i flere tusen år. De spanske erobrerne brakte poteten til Europa på 1500-tallet, men først på 1700-tallet ble den anerkjent og populær i Europa, hvor det ofte var matmangel om vinteren.

Poteten kom til Europa på 1500-tallet og til Norge på midten av 1700-tallet. I dag dyrkes poteter i hele landet.

I Norge spiser vi i snitt ca. 20 kg. poteter pr. person pr. år. (Kilde: Totaloversikten OFG 2015)

Teksten i denne artikkelen er basert på en pressemelding fra Opplysningskontoret for frukt og grønt