Onsdag skal kommunestyret vedta kommunens praktisering av det kommunale vigselstilbudet, som trer i kraft fra nyttår.

Stortinget har tidligere i år vedtatt lovendringer i ekteslapsloven, som innebærer at vigselsmyndighet blir overført fra domstolene til kommunene.

Lovendringen innebærer en lovfestet plikt til å ha et kommunalt vigselstilbud for egne innbyggere og for personer som ikke er bosatt i Norge. Det er tilstrekkelig at en av brudefolkene er bosatt i kommunen for at plikten skal gjelde.

Ordfører og varaordfører får vigselsmyndighet direkte i loven, mens andre folkevalgte eller ansatte i kommunen kan innvilges samme myndighet av kommunestyret selv.

Politisk nøytral vigsling

I lovforarbeidene blir det uttalt at det kan være hensiktsmessig at det også tilbys en vigsler som er politisk nøytral.

Det synes ikke rådmannen er nødvendig, og foreslår i sin tilråding at vigselsfunksjonen ivaretas kun av kommunens ordfører og varaordfører.

"Basert på forventet antall vigsler legges det til grunn at det ikke er behov for å tildele vigselsrett til andre folkevalgte eller til kommunalt ansatte", skriver rådmannen i sin vurdering.

- Jeg har ikke vært involvert i saksutredningen, men dette med å kunne tilby en politisk nøytral vigsler er en av de tingene jeg vil ta opp i gruppemøte og foreslå i kommunestyret, sier ordfører Kirsti Welander til Opdalingen.

I utgangspunktet skal vigselstilbudet være gratis for kommunens egne innbyggere og for personer som ikke er bosatt i Norge, men som fyller vilkårene for å inngå ekteskap her.

Vurderer tilbud for utenbygdes

Det er åpnet opp for at kommmunen selv også kan velge å tilby vigsler for brudefolk bosatt i andre kommuner.

- Igjen, dette med å tilby vigsling for par bosatt utenfor kommunen er noe vi ennå ikke har drøftet politisk, men som jeg vil ta opp, sier Welander.

Hun viser til Oppdal som en stor hyttekommune med mange som har tilknytning til kommunen uten å være bosatt seg her, samt mulighetene for næringslivet til å utnytte dette som et nytt marked.

- Vi har mange flotte plasser her i Oppdal som også utenbygdes kan tenke seg å bruke i forbindelse med en slik stor begivenhet, både med overnatting og bespisning, legger hun til.

- Det som er vanskelig å vite er omfanget av denne nye oppgaven, sier Welander.

- Jeg har hørt at Trondheim har anslått rundt 500 kommunale vigsler i året, og som ren gjetning vil jeg tro at tallet i Oppdal blir mellom 10 og 20.

Selv om både ordfører og varaordfører har mer enn nok arbeid fra før, og at de fleste vigslene er tenkt å foregå på fredag ettermiddag, tror Welander at det skal gå greit.

Det er heller ikke umulig at det blir helgearbeid hvis noen ønsker vielsen på en lørdag, selv om kommunen da vil ha mulighet til å ta seg ekstra betalt.

Det skal settes av cirka 15 minutter til hver vielse, og det antydes at tidspunktet i hovedsak legges til fredager mellom klokken 12:00 og 14:00.

Seremonirom i kulturhuset

- Jeg er glad for at vi kan tilby vigsling på en livssynsnøytral måte, og ser på dette som et hyggelig oppdrag å få være med på, sier Welander.

- Jeg mener at det blir viktig å ha en litt åpen ramme nå til å begynne med, uten at vi låser oss for mye. Så kan vi evaluere oppgaven etter et år når vi har fått litt erfaring og vi vet mer om omfanget.

Welander har ennå ikke satt seg inn i vigselsriualet, men lover at hun vil være godt forberedt når hun skal foreta sin første vielse.

Det foreslås at kommunestyresalen og ordførerens kontor kan benyttes som vigselslokale, alt etter antall personer som er med i følget.

I tillegg opplyses det at både Oppdalsmuseet og kulturhuset kan benyttes, og at kulturhuset er i ferd med å legge til rette for et seremonirom, som kan benyttes både til vigsler, dåp og begravelse.

- Det er riktig at vi ønsker å kunne legge til rette for ulike livssynsnøytrale seremonier i kulturhuset, forteller kulturhusleder Inge Lauritzen.

Han viser til både dåp, konfirmasjon, vigsler og begravelser.

- Det som blir utfordringen for oss blir å skape et annet rom enn slik det fremstår under kino, konserter og teater, og det mener jeg vi skal klare å få til med blant annet å senke tak, ved bruk av tepper og ved å endre lyssetting.

I følge rådmannens innstilling vil rådmannet at det skal legges til grunn at seremonirommet i kulturhuset skal kunne benyttes vederlagsfritt.

- Nei, jeg har nok ikke sett for meg at det kan være gratis, sier Lauritzen.

- For at dette skal bli et verdig rom vil det kreve både en investering og en arbeidsinnsats med rigging og nedrigging, og som vi natutrligvis må ta oss betalt for, sier han.