I over 20 år har en gjeng sosiale og treningsivrige damer og herrer møttes i gymsalen på Vollan for å spille volleyball.
- Jeg husker da jeg ble med i starten, da var det mest bare damer og i alle fall bare folk fra Oppdal som var med. Jeg kom nordfra og var litt annerledes, forteller Albert Hesjedal og humrer.
I dag er det fortsatt en god del ur-oppdalinger med og spiller, men da det hele holdt på å smuldre bort for tre år siden, fikk volleyballgjengen internasjonal bistand. Flykninger fra blant annet Eritrea stilte på trening og det ble skikkelig liv i gymsalen igjen.
I dag er det en salig blanding av alder og kjønn, prestasjonsnivå, samt nye og gamle oppdalinger som kommer særdeles godt overens. Hovedfokus er ballspillet, men det er ingenting å si på verken humør eller engasjement. Og når et slag virkelig går til skogs - eller smeller i taket - så luftes det friske gloser på både oppdalsk og mer eksotiske "dialekter" - og så runger latteren igjen - eller applausen - når noen får inn et skikkelig godt slag.
Albert vil egentlig ikke snakke om integrering, selv om det har kommet nye til folk fra både Oslo og andre steder den siste tiden.
- Vi gjør ikke så mye ut av det, vi er bare en gjeng som kommer sammen for å kose oss og spille volleyball. Vi har egentlig ikke så mye kontakt utenom trening heller. Jo, det er jo klart at vi hilser og kanskje prater litt sammen når vi møtes sånn ellers, men det er kveldene her på Vollan som er vårt felles samlingspunkt.
Rundt påske skal gjengen delta på den årlige turneringen i Rennebuhallen.
- Vi har ikke bestemt oss for hvor mange lag vi stiller, det spørs hvor mange damer som blir med, forteller Albert. Det er nemlig slik at det må være med minimum to damer på hvert lag.
- Det er bare å stille opp, forteller Albert. Prestasjonsangster det bare å legge igjen hjemme, her spiller man med det humøret og den innsatsen man selv vil. Det sosiale er viktig, men står man litt på så kan det jo hende man blir litt svett også - og trening i godt selskap er slett ikke å forakte.