–Man ser døden litt i øynene på det bratteste

Kronglete stier i skogen og høyfjellsterreng var lekegrinda for titalls av syklister forrige helg.

Det er veldig flotte stier i Oppdal, og så er det en trivelig gjeng som kjører opplegget. Mats Mathisen, deltaker

Sport

Nærmere 90 personer, deltakere og guider, var i helga samlet på Oppdal Stisykling Camp. Det er VPG som står bak arrangementet, som i år ble arrangert for femte gang. Syklister fra hele landet kommer årlig til campen i Oppdal.

–På turen i dag ledet jeg en gruppe med mennesker som kom fra Nordland og Nøtterøy i Vestfold. Det var litt artig, sier arrangør Geir Plassen i VPG.

–Vil ikke bli større

Sammen med blant annet Trygve Sande hadde de hovedansvaret for å legge opp turene gjennom helga. Sistnevnte kan fortelle at årets deltakerantall er på nivå med foregående år.

–De første årene hadde vi rundt 50 deltakere. Etter hvert fant vi ut at 70 deltakere er et fint tak. Vi vil ikke bli større, for da går det utover kvaliteten og sikkerheten, sier Sande, som legger til at de selger ut festivalpassene i god tid før arrangementet.

–Hvor unik er denne sykkelcampen på landsbasis?

–Den er ikke så veldig unik, det finnes mange i Norge, men vår camp er bedre enn flere andre, sier Sande med et glimt i øyet.

–I Oppdal har vi mange forskjellige stier med god kvalitet. Både i høyfjellet og i skogsterreng. Mange av deltakerne er med år etter år, så det virker som folk er fornøyde, forteller Plassen.

Under årets camp kunne syklistene velge mellom ni ulike turer. Svarthaugen, Rauhovden og Våttåhaugen var blant toppene som ble besøkt. Mange av deltakerne syklet fra 600 til 1400 høydemeter på en dag.

–Hvert år setter vi opp en liste med 10-15 turer, så blir vi enige om det endelige programmet etter hvordan været og føret blir, forklarer Sande.

–Det er veldig mye vind i helga. Hvordan påvirker det campen?

–Holder man seg unna de mest utsatte toppene, er det veldig fint å sykle, spesielt i skogen. Det er knusktørt og fine forhold, sier han.

–Det sosiale er viktig

Fredag og lørdag kveld var syklistene samlet på Quality Skifer Hotel for å planlegge turene. Her ble det også tid til quiz og prat om løst og fast.

–Jeg tror det sosiale er veldig viktig for mange som er her, forteller Sande.

Ifølge Plassen legger de ikke opp til for mye opplegg for deltakerne på kveldstid.

–Jeg tror folk vil styre kveldene sine selv. Vi kunne leid inn band og arrangert andre ting, men det kan fort bli for mye, sier han.

Kroppen full av adrenalin

Mats Mathisen og kjæresten Mari Hatlo, bosatt i Trondheim, var to av deltakerne i helga. De var i år med for fjerde gang.

–Det har blitt en tradisjon. Det er veldig fine stier i Oppdal, og så er det en trivelig gjeng som kjører opplegget. Derfor kommer vi tilbake år etter år, forteller Mathisen.

–Hva er det med stisykling som dere liker så godt?

–Det er veldig deilig å være ute i naturen. I tillegg er det artig å få adrenalin i kroppen, sier han.

Adrenalin kan det ofte bli nok av, for i det bratteste terrenget hender det pulsen er ekstra høy.

–Av og til må man presse seg litt. Når det går på det bratteste utfor ser man døden litt i øynene. Det hender jeg er redd, men det går fort over. Først og fremst er det en mestringsfølelse, forteller Mathisen.