For tredje år på rad, var det forrige torsdag klart for et heidundrende prestisjeoppgjør i fotball.

Rennebu Old Boys mot Innset A-lag kan altså karakteriseres som en tradisjon, der mye står på spill, og der begge lags talspersoner går relativt høyt ut før kampen.

Etter de to første oppgjørene er det Innset A-lag som har mest grunn til å bruse med fjærene. En seier og en uavgjort til grendelaget er fasiten så langt, mens Oldboyslaget står uten triumf.  Men etter rivalenes tredje møte, er balansen opprettet. Og vel så det.

Vi skal ikke rippe for mye opp i hvordan det gikk i Rennebuhallen sist torsdag (det kan bli ufred av mindre), men vi kan i hvert fall trygt fastslå at Rennebu Old Boys fikk sin revansje, og det med god margin.

Om braknederlaget til de tapre balltrillerne fra Innset skyldes tvilsom disponering av laget, eller om det var Rennebu Old Boys, for øvrig med den ferske serie- og kretsmesteren for Rennebu A-lag Tormod Eggan i buret, som mobiliserte ekstra, skal være usagt.

Begge lagene bedyrer at de kun trener som vanlig en gang i uka i forkant av den lokale utgaven av "the Firm", henholdsvis i gymsalen på Innset og i Rennebuhallen.

På innbytterbenken til Innset satt personen vi er ganske sikre på var den eneste landslagsaktuelle (både før og etter kampen) spilleren i hallen denne kvelden.

Men sittende ble hun, hele kampen gjennom, uten å gjøre mine til å entre parketten for å hjelpe sine hardt prøvede lagkamerater. Noe som i og for seg er forståelig, når vi tenker oss om.

- Kanskje ikke så lurt at jeg er på banen i kveld, smiler Emilie Marie Joramo, og tenker nok helst på konsekvensene en eventuell skade ville fått for karrieren.

La det imidlertid være sagt; det ble verken registrert ballespark eller springskaller i løpet av den to ganger tredve minutter seansen i Rennebuhallen, og det hele foregikk i svært så dannede former med tilsynelatende stort fokus på Fair Play.

Rennebu Old Boys fikk altså sin revansje, og det fortjener de selvsagt honnør for. At de går under navnet Old Boys, stiller vi oss derimot mer undrende til.

Bortsett fra ett par tre gamle slitere som fortsatt holder koken, må da dette være et gammelguttlag med historisk lav snittalder.

Uansett kan begge lagene nå bokføre en seier, en uavgjort og ett tap etter tre innbyrdes oppgjør på fotballbanen. Spillerne kan derfor trygt gå en fredelig adventstid i møte, en fredelig periode som varer helt til omtrent samme dato neste år.

Da er ganske sikkert duket for nok et klassisk oppgjør i kampen om hegemoniet som bygdas beste trimlag i fotball.

Takk for kampen!

Bilder fra knokkelkampen som slett ikke ble en knokkelkamp øverst i saken!