Arnt Ola Skjerve har, siden han debuterte med tredjeplass i Finnmarksløpets 500-kilometersklasse (FL500) i 2008, vært ansett som en av de beste hundekjørerne i Norge.

Inkludert debuten har han de siste ti årene tatt fem pallplasseringer i Finnmarksløpet, inkludert førsteplass i FL500 i 2009 og andreplass i 1000-kilometersklassen i 2013.

Skjerve vant også sitt første Femundløp (400 kilometer) i 2009. Også i dette løpet har han fem pallplasseringer, fordelt på 400 og 600-kilometersklassene.

– Det mangler noen førsteplasser på den lista, synes jeg. Jeg får stort sett klæbba det til på en eller annen måte i Femund og Finnmark. Det er ofte den som bestemmer seg mest, som ender opp med å faktisk vinne, sier Skjerve til Opdalingen.

Trapper ned

Men etter en årrekke med kruttsterke resultater, mangler rennbyggens navn på deltakerlistene til både Femundløpet, som mandag ble vunnet av legenden Robert Sørlie, og Finnmarksløpet.

– Du har vel ikke lagt hundene på hylla?

– Nei. I år har jeg lånt ut hundene til tyskeren Bernard Schuchert. Han kjører Yukon Quest i Alaska akkurat nå. Det ser ut til at hundene går godt, sier Skjerve fornøyd.

Skjerve har selv begynt å trappe litt ned på satsinga. Tidligere har han hatt mellom 30 og 40 hunder på gården sin på Beitstad i Steinkjer. Nå sitter han igjen med 14, som er akkurat det som trengs for å kjøre Finnmarksløpets lengste distanse.

Turkjøring

– Det har blitt mest turkjøring på oss i år. Det er fint å bare ta noen turer uten å måtte tenke trening. Det har det blitt lite av tidligere. Så er det selvsagt utgjort at det det er så mye snø, det året jeg tar pause.

For det er ingen tvil om at dette kun er et «sabbatsår». Neste år forventer Skjerve å være tilbake på startstreken både i Finnmark og på Femund. Og målet er, som alltid, å vinne.

Årets «Femund-deltakelse» begrensa seg til at Skjerve tok en skitur ved Orkelbogen, så han fikk se spannene ankomme sjekkpunktet.

– Det blir ingen store løp i år. Jeg hadde egentlig tenkt å kjøre Finnmarksløpet når hundene kom hjem igjen fra Alaska, men det blir så vi står over.

Kjørte langs riksvegen

– Det ser ut som at du har hatt et veldig godt spann de siste årene, toppet med NM-sølv i Finnmark 2016. Er det ikke surt å stå over?

– Egentlig ikke. Så lenge hundene holder seg i gang, så er det greit. Jeg har fulgt med på Yukon og synes det ser bra ut. Hvilken plasser de kommer på er ikke så viktig for meg, så lenge hundene er med og løper.

Schuchert kom torsdag i mål til en sjuendeplass i det 160 mil lange løpet, bare timer etter at dette intervjuet var over.

– Hvor lenge har du kjørt hund og hvorfor begynte du?

– Jeg slutta med fotball for å kjøre hund da jeg var ti år gammel. Hvorfor aner jeg ikke. Jeg endte bare opp med å bli hundeinteressert tidlig. Vi hadde én Wheaten Terrier på den tiden, så det ble ikke all verdens til kjøring. Etterpå skaffa vi oss en pointer. Jeg pleide å kjøre med ei lita vogn langs riksvegen i Rennebu. Jeg tror ikke jeg hadde latt mine egne unger gjøre det samme nå, humrer han.

– Artig å kappkjøre

I 2005 begynte han å tenke på at dette var en sport han kunne tenkt seg å konkurrere i.

– Jeg begynte satsinga i god tid før jeg flytta til Steinkjer. Jeg vet ikke hva som fikk meg inn på tanken, men jeg har alltid likt å være ute med hundene. Det er et godt påskudd for å komme seg ut, sier Skjerve og tilføyer:

– Hundekjøring er det artigste og det kjedeligste jeg vet om. Det er når du kjenner at samspillet mellom deg og hundene virkelig fungerer, at du får igjen for strevet. Det er utrolig fascinerende, når spannet fungerer. Og så er det utrolig artig å ha med ungene og se at de får det til. Det virker som at de synes det er stas, de også.

– Hva er den store hundekjørerdrømmen for deg?

– Det store målet vil alltid være å få kombinasjonen hundekjøring, gardsdrift og familie til å fungere. Gode løpsplasseringer regner jeg mer som en bonus. Men det er klart det er artig å kappkjøre. Når du kjører løp, da er du der for å konkurrere, fastslår han.

Skjerve bruker, som så mange andre hundekjørere, de litt mindre løpene som oppkjøringsløp til Femund og Finnmark. Det kan sammenlignes med en sesongoppkjøring i fotball. Formen skal spisses til løpet som er sesongens hovedmål.

– Jeg kjører ikke for å vinne hvert eneste løp, nei! Jeg tenker stort sett langsiktig under de mindre løpene.

Likevel slo Skjerve på stortromma og vant det 20 mil lange løpet Gausdal Maraton i 2009. Samme år vant han også Femund 400 og Finnmark 500.

Mot slutten av intervjuet innrømmer Skjerve at han har planer om å delta på et par småløp også i år.

– Jeg tenker å delta på Helge Ingstads minneløp i nordre del av Trøndelag og muligens et lite løp i Sverige. Disse er bare 10-20 mil lange. Neste år blir det både Finnmark og Femund. Da skal det kappkjøres.

Under finner du Arnt Ola Skjerves resultater fra Finnmarksløpet og Femundløpet så langt i karrieren.

Finnmarksløpet

2008: 3. plass (FL500) 2009: 1. plass (FL500) 2010: 2. plass (FL 500) 2011: ikke fullført (FL1000) 2012: 9. plass (FL1000) 2013: 2. plass (FL1000) 2014: Ikke fullført (FL1000) 2015: 19. plass (FL1000) 2016: 3. plass (FL1000) 2017: 9. plass (FL1000)

Femundløpet

2009: 1. plass (F400) 2010: 2. plass (F400) 2011: 12. plass (F600) 2012: 3. plass (F600) 2013: 2. plass (F600) 2014: 3. Plass (F600) 2015: hele løpet ble avbrutt tidlig grunnet uvær 2017: 12. plass (F600)