Det er et helt skattekammer med gjenstander av både arkeologisk og lokalhistorisk verdi som nå har kommet fram i dagen.

Objektene kan være med å tegne et utfyllende bilde av hva man allerede vet om Vang og menneskene som er gravlagt her. Artiklene kan avsløre hvem de var, disse vikingene som valgte å gravlegge sine familiemedlemmer og kamerater her oppe på fjellet, på det som er et av Nord-Europas største vikinggravsteder.

Gjenstandene (se bildekarusellen øverst i artikkelen) er flotte og spennende tidsvitner, som forskere nå prøver å avsløre hemmelighetene til.

Aina Margrethe Heen Pettersen som er stipendiat NTNU og tilknyttet Institutt for historiske studier, Det humanistiske fakultet ved NTNU. Sammen med Lars Stenvik ved NTNU Vitenskapsmuseet, er hun i full gang med å forske på gjenstandene som dukket opp via en privat samling i Oslo.

- Det var i fjor vinter at Vitenskapsmuseet ble kontaktet av Oslo Katedralskole med informasjon om at de hadde fått donert en rekke arkeologiske gjenstander fra en privat samling. I denne samlingen var det cirka 60 gjenstander som var registrert med Vang som funnsted, avslører Pettersen til Opdalingen.

- Gjenstandene skal visstnok ha blitt funnet på begynnelsen av 1900 tallet, men før 1905 da vi fikk en kulturminnelov i Norge. Funn som er gjort før 1905 kan derfor i prinsippet kjøpes og selges fritt og kan dermed ende i private samlinger, forteller Pettersen.

- Vi må derfor selvsagt ta funninformasjonen med et visst forbehold, men sammensetningen og dateringene på materialet passer godt med det som tidligere er funnet på Vang. Vi vet også at svært mange av gravhaugene på vang ble utgravd av privatpersoner på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet og gjenstandene videresolgt. Spor av denne gravingen er fremdeles godt synlig som groper i haugene. Mange av gjenstanden herfra endte nok i private samlinger, forklarer Pettersen.

- Funnene som er registrert med Vang som funnsted består av både våpen som for eksempel sverd, økser, spydspisser og mange draktsmykker som for eksempel ovale skålspenner, anheng og irske beslagstykker som ble brukt som draktspenner. Dette er et svært spennende materiale med stort potensiale til å gi ny kunnskap om Vang i vikingtiden.

Pettersen er spesielt interessert i funn som stammer fra de britiske øyer.

- Det er disse funnene som jeg har et spesielt fokus på i forbindelse med doktorgradsavhandlingen min, der jeg ser nærmere på irske og engelske importfunn fra vikingtidsgraver i Norge. Vang er et av stedene i Norge med fleste slike funn, og betydning av dette materialet vil jeg forhåpentligvis komme nærmere inn på i den videre forskningen min, forteller Pettersen.

Bli med på det videre forskningsarbeidet!

Lurer du på hvem vikingene på Vang egentlig var? Har du lyst til å være med på å oppdage nye sider ved norsk og lokal historie? Aina Margrethe Heen Pettersen lar oss få være «flue på veggen» og våre lesere får være med.

Vi bringer flere artikler så snart ny kunnskap dukker opp fra historien. Bli med og lær mer om sambygdingene som levde på vikingetiden.