Lokale revyviser fra 1930-tallet og fram til i dag, godt humør og sangglede, et særdeles stødig husorkester og sikker og solid programledelse; lørdagskveldens varme og levende presentasjon av lokale kulturskatter står til en seks'er på terningen.
Duket for revyvisekveld med sterk lokal vri
Ok, så var en og annen som ikke husket all teksten, og alle sang med den stemmen de har, men det hører liksom med når det er snakk om folkelige revyviser. Litt langtrygt ble det vel også, men det er jammen ikke lett å si hva man skulle ha kuttet ned på, verken av viser eller prat.
Det ble en sånn kveld der man føler at man er sammen med venner og kjentfolk, det blir så trivelig at det blir vanskelig å bryte opp og tida går jo fort når man har det hyggelig sammen.
Programleder Inge Lauritzen hadde tydeligvis gjort hjemmeleksa si, de forskjellige visene ble knyttet sammen med historiske fakta og anektoder. Slik mellomprat kan av og til bli tomt prat, men kulturhussjefen holdt seg godt innafor.
Det samme gjaldt samtalene med Tore Viken, Inge Godtland og Per Volden, det gikk nok noen minutter over tidsskjemaet, men intervjuobjektene bød på seg selv og publikum koste seg i selskap med ildsjelene som har betydd så mye for kulturlivet i Oppdal.
Hele konserten ble nesten som en historietime å regne, og ikke av det kjedelige slaget; her fikk vi komme tett på bygdakulturen med både skjemt og alvor; enten det gjaldt kvinnefrigjøring, pelsdyrdrift med amorøse konsekvenser, data og erotikk, vær, turisme, priskrig på brød, politikk, saftig bøgdaslarv eller vennskapelig kjekling mellom Oppdal og Rennebu.
Det er kanskje dårlig gjort å plukke fram favoritter, men vi tar sjansen likevel: Gjermund Strands "Politisk Revyvise" fra Opp-revyen i 2015 er en velskrevet tekst og fortsatt like aktuell, Inge Godtlands "Bøgdaslarva går" fra 1983 har vel heller ikke gått av moten og "Forandring fryder" fra Haukråksrevyen i 2010 satt godt. Per Voldens "Vær-stev" skilte seg også ut.
Her er kveldens komplette spilleliste:
De fæ no-vel tå hus i hauom; fremført av Ståle Grødal og Mary Rønning
Plagiat eller originalt; Vebjørn Moen
Å, her om dagen; Willy Olsen
Sminkeklineri; Ståle Grødal
Kvinneårets Pris; Willy Olsen
Data og erotikk; Eva Øie
Vær-stev; Per Volden
Støtt og ljøs og fuktig; Inge Snøve
Forandring fryder; Øyvind Dørum og Erlend Skarsheim
Tronda Revlag; Willy Olsen
Opdal; Vebjørn Moen
Lillebrors vise; Åse Tilset og Ann Kristin Rokkones
Sang til brødets pris; Trond Hegdal og Inga Snøve
Elektrovise; Bjørn Størvold
E har et mål; Anne Skorem og Inger Asla
Avlatshandel; Mary Rønning
Politisk revyvise; Gjermund Strand
Bøgdaslarva går; Arne Inge Stenløkk
Sett sånn fra Svarthaugtoppen; Inge Laurtizen og alle
Nå er det jo nesten litt ironisk at det var sjefen for det store og flotte kulturhuset som var programleder for en slik historisk revyvisekveld. Det er jo blitt nevnt mer enn en gang at sentraliseringen av kulturen i kommunen har ført til at små teater- og revygrupper ute i grendene ikke føler at de klarer å henge med.
Kanskje blir det slik at kulturhusets innsats for lokal revyhistorie denne faktisk klarer å tenne revyflammen i Oppdal igjen. Den har jo aldri vært helt slukket, men tenk om vi kunne få oppleve ni utsolgte revyforestillinger på Berghallen igjen. Eller kanskje kulturhuset kunne bli en arena for en ny storhetstid for revyteateret i Oppdal og omegn; kveldens konsert viser jo at vi har gode tradisjoner i så måte.