Et helt døgn med lovprisning

Opdalingen ble med da Santa Gaber-menigheten gjennomførte sitt årlige festdøgn.

Denne helga har menigheten Santa Gaber Oppdal feiret helgenen Gaber med et helt døgn med sang, lovprisning og gjestebud i OMM.

For en utenforstående så kan feiringen ligne på noe mellom en norsk juletrefest, julekveldsmesse og gjestebud. Ikke for det, meningheten feirer både jul og påske, riktignok cirka syv dager forskjøvet i forhold til det vi feirer i Norge, men denne kvelden og natta feires Gaber.

Gjester fra hele Midt-Norge er invitert og det kommer folk fra blant annet Molde, Ålesund og Trondheim. Menigheten i Oppdal er vertskap og sørger for både skyss og servering.

Santa Gaber-menigheten består av eritreiske flyktninger som er koptisk kristne.


Koptisk lovsang på OMM

Santa Gaber Oppdal feiret sin helgen i helga, her er noen smakebiter.

 (Video)

Koptisk kristne

Koptisk kristendom tilhører kristendommens aller første troende og dens kirke ble i henhold til tradisjonen etablert av evangelisten Markus i Egypt på midten av det 1. århundre (rundt år 42 e.Kr.). De tolker bibelen konservativt.

Den egyptiske kirke, nå mer enn 1900 år gammel, tilhører de orientalske ortodokse kirker, og den koptiske kristendoms sete i Alexandria har eksistert siden kirkemøtet i Kalkedon i 451. Kirkens leder er titulert «Pave av Alexandria og Patriark av St. Markus' Hellige Stol». Mer enn 95 prosent av Egypts kristne, koptere, tilhører Den koptiske ortodokse kirke.

I tillegg til de koptisk ortodokse eksisterer også andre koptiske kirker, som Den koptiske katolske kirke og Den koptiske protestantiske kirke.

Av med skoene

For den som husker litt av bibelhistorien så fortelles det om hvordan reisende som kommer langveisfarende fra fikk vasket føttene. Da Opdalingen ankommer OMM sent fredag kveld står det to store vannkar ved inngangen, de mest religiøse gjestene lar føttene sine vaskes av vertskapet.

Diskré blir vi bedt om å ta av oss skoene før vi går inn i forsamlingsrommet som er dekorert med helgenbilder og lys, blinkende lys rundt et helgenbilde - ikke det man oftest ser i protestantiske forsamlingshus, for å si det sånn. Kvinner og menn sitter på hver side av rommet, og barna løper fritt omkring, det er en god stemning, men menighetsmedlemmene fra Oppdal er likevel litt småstresset.

De er vertskap og i tillegg til å ha ansvar for en del av sangen i løpet av kvelden skal de servere mat, hente gjester på togstasjonen og sørge for at alt går etter planen.

Vi undres litt hvorfor vi er blitt invitert så sent på kvelden, klokka nærmer seg ti, små barn er fortsatt oppe og festen er så vidt begynt.

Til ære for Gaber

Vi blir forklart at festen er til ære for helgenen Gaber, en profet som reiste rundt og fortalte om Jesus og hans gjerninger. En av hans helgengjerninger inkluderte blant annet et helt døgn med bønn og de hendelsene som det medførte. Blant annet skal en fugl ha forsøkt å hakke ut det ene øyet hans uten at han stoppet å be. Gaber blir sett på som vismann og profet og feires en gang i året av menigheten.

Mannlige diakoner leder festen på begynnelsen av kvelden. Senere vil det komme prester som vil ta over gudstjenesten. Det er kun menn som kan være diakoner, og prest kan man bli først etter at man blir gift.

Etter hvert som gjestene fremfører sine salmer og lovsanger stiger stemningen, og selv om vi ikke skjønner et eneste ord tigrinja (et av språkene som snakkes i Eritrea) så kjenner vi igjen ord som Maria, Jesus, navnene til englene Gabriel og Michael, samt et og annet Amen.

For en utenforstående kan mange av salmene høres like ut, men vi blir forklart at alle har forskjellig tekst.

Vi tenker at det er kanskje slik det høres ut for utlendinger som besøker norske gudstjenester, før vi blir oppmerksomme på at hele menigheten reiser seg og begynner å klappe i hendene, mens den som føler for det i publikum går fram og slår rytmisk på en av to store trommer.

- Nå synger de om Jesus, da reiser vi oss, blir vi fortalt, og forstår at man etter en stund går videre og synger om Santa Gaber.

Nervøse oppdalinger

Ute på gangen tripper menigheten fra Oppdal nervøst omkring, snart er det deres tur. De fester på seg fargerike lilla bånd over de hvite kledene de har svøpt rundt kroppen. Stemningen er forventningsfull, klokka begynner å nærme seg midnatt og ennå er det lenge igjen av festen.

Kanskje er det oppdalspatriotismen som griper oss, men vi synes det svinger litt ekstra bra av gjengen fra Oppdal. Litt spesielt er det også å se folk man så vidt har hilst på i butikken eller på gata, gripe mikrofonen og være forsangere.

Stemningen stiger enda noen hakk, de minste ungene løper fritt omkring og framme på scenen utspiller det seg en rituell sang og dans med hyrdestaver, rangler og en slags kamp mellom menn og kvinner. Til slutt rygger mennene bakover, vinner kvinnene tro?

En gledens kveld

Det er ikke så mye vi skjønner, bortsett fra at dette er en viktig kveld for menigheten og at det er en gledens kveld. Menigheten tar imot oss med åpne armer, ivrige etter å forklare hva som skjer, og en nysgjerrig journalist innser at han virkelig, ene og alene, er kveldens minoritet. Vi blir bydd mat og kaffe, det å takke nei er uaktuelt, litt sånn som når man besøker noen hjemme i et trøndersk hjem.

Først klokka fire på natta starter gudstjenesten, og for den som synes konfirmasjons- eller julegudstjenesten varer lenge i den norske kirken, hos Santa Gaber varer liturgien fram til klokka ti neste dag. En av  diakonene opplyser at det neste dag skal gjennomføres barnedåp. Familien kommer reisende fra Åndalsnes.

Vi tusler oss etter hvert ut og hjem i vinternatta, inne fra OMM høres lovsang og taktfaste rytmer – vi har fått lov til å komme tett inn på våre nye sambygdinger og vi kjenner oss både glade og oppstemte; en spesiell, men svært trivelig kveld.