Før jeg så filmen var jeg ganske usikker på hva jeg skulle forvente. Jeg er en stor fan av Tomb Raider spillet fra 2013 som denne filmen er basert på, og Alicia Vikander er en av mine favorittskuespillere for tiden. På en annen side har filmer basert på spill et fortjent dårlig rykte, rett og slett fordi såpass mange av dem ender opp som dårlige filmer.

Det at regissøren er norsk gjør det jo enda litt mer spennende, selv om jeg ikke akkurat synes Roar Uthaugs «Bølgen» er noe mesterverk. Det jeg kan si om «Tomb Raider» er at den lyktes i å underholde meg i to timer, og da er jeg stort sett fornøyd.

Bortkommen far

Filmen introduserer oss til en Lara Croft (Alicia Vikander) som strever med å akseptere at faren hennes er borte. Faren hennes forsvant nemlig på en ekspedisjon for syv år siden, men Lara selv nekter å tro at han er død.

Ting forandrer seg når Lara kommer over detaljer angående farens siste ekspedisjon, til en ubebodd øy utenfor Japan på jakt etter en mystisk keiserinne. Med hjelp av båtkapteinen Lu Ren drar Lara ut på eventyr for å finne faren, men oppdager raskt at en annen organisasjon også er på øya, ledet av den ikke fullt så hyggelige Mathias Vogel (Walton Goggins).

Et av de største høydepunktene i filmen viser seg raskt å være hovedkarakteren selv og skuespilleren bak. Alicia Vikander er en fantastisk skuespiller og treffer midt i blinken som ung actionheltinne. Hun er badass i filmens actionsekvenser, og klarer samtidig å levere i de mer dramatiske øyeblikkene. Walton Goggins spiller skurken i filmen, Mathias Vogel.

Karakteren hans er en standard filmskurk på alle mulige måter, som vi har sett utallige ganger før. Han er skurken i filmen og må stoppes, uten at vi får vite så mye mer om hans bakgrunn eller motivasjoner. Dette er spesielt skuffende med tanke på at karakteren han er basert på fra spillet er mye mer fascinerende enn det. Likevel gjør Goggins en bra jobb med det han får utdelt.

Ikke den beste historien

Filmens historiefortelling er absolutt ikke dens beste kvalitet. Flere øyeblikk oppleves som klisje, og mange av plotelementene er ikke like interessante som de kunne ha vært, men likevel fungerer det på grunn en solid hovedkarakter. Filmen dummer ned mye av plottet fra spillet, noe som er forståelig, men denne versjonen av historien er ikke i nærheten like fascinerende. Likevel fant jeg ikke filmen kjedelig, bare litt generisk.

Actionsekvensene i filmen er av ganske varierende grad. Det går fra ok, til skikkelig dårlig, ofte flere ganger i løpet av minutter. Det starter greit nok med noen solide sekvenser på en båt, før vi kommer til en scene på fly som har noen skikkelig tvilsomme spesialeffekter, mildt sagt. Slik fortsetter det gjennom filmen, og jeg hadde forventet mer av effektene i et såpass stort prosjekt.

«Tomb Raider» er en helt grei film, med spesielt et aspekt jeg likte veldig godt, Lara Croft selv. Alicia Vikander er god i rollen, og karakteren er engasjerende nok til å bære filmen gjennom de mindre fascinerende delene. Historien er ikke så minneverdig som den kunne ha vært, men solid nok til å holde meg interessert. Effektene holder ikke helt mål hele tiden, men likevel fant jeg meg selv underholdt i de to timene filme varte. Når det kommer til filmer basert på spill har jeg sett en del verre.

Terningkast 4