Underholdende ødeleggelse

Filmåret 2018 overrasker med nok en kompetent spilladapsjon.

  Foto: SF Studios

4

Kultur

Det er nesten så det er litt imponerende at en skuespiller kan presse ut en hel rekke filmer i løpet av mange år, spille så å si den samme karakteren i alle av dem, og så komme unna med det hver gang. For denne oppskriften hadde nok ikke funket for så mange andre, men det er noe spesielt med Dwayne «The Rock» Johnson, han har en karisma få andre har, og en fysikk som gjør han til den perfekte actionhelten. «Rampage» er nok en gang The Rock som vi kjenner han, og igjen er han en likandes og karismatisk hovedkarakter i en solid og underholdende film, denne gangen løst basert på en dataspillserie fra åttitallet.

Patogen på avveie

Etter en romstasjon eksploderer blir flere beholdere med et eksperimentelt patogen spredt rundt i USA. Patogenet har flere virkninger, men hovedsakelig har det den effekten at dyr som får det i seg blir veldig store, og veldig aggressive. Et av dyrene som blir påvirket er den albino gorillaen George, som vår helt Davis (Dwayne Johnson), har ansvaret for. Davis må prøve å finne ut hva som har hendt med George, og hjelp får han av Dr. Kate Caldwell (Naomie Harris), som tidligere jobbet for firmaet ansvarlig for Georges tilstand. Etter hvert blir også regjeringen blandet inn i det hele, og vi blir kjent med en Agent Russel (Jeffrey Dean Morgan), som også prøver å få oversikt over situasjonen, selv om han og Davis er svært uenige om hvordan det best kan gjøres.

Jeg hadde ikke særlig store forhåpninger til filmen etter ikke å ha blitt helt overbevist av traileren, men etter å ha sett den må jeg si at «Rampage» faktisk er veldig mye moro. Det er mange måter premisset kunne ha ledet til en sjelløs-actionfilm, men «Rampage» gjør mye nødvendig grunnarbeid i starten ved hjelp av noen effektive scener som knytter oss ikke bare til de menneskelige karakterene, men til den store dataanimerte gorillaen også. I løpet av filmen brydde jeg meg faktisk om hva som skjedde med dem alle, og det ga filmen mye mer karakter, samt gjør den avsluttende akten mye mer meningsfull.

Papirtynne skurker

The Rock er som nevnt høyst brukbar i den ledende rollen, men Naomie Harris er også god som vanæret doktor, og spiller godt av The Rock i løpet av filmen. Jeffrey Dean Morgan spiller rollen som drittsekk fra regjeringen, og det er denne typen rolle har en født til å spille. Morgan har en fantastisk karisma som gjør hans lille i rollen i filmen til en av mine favoritter. Skurkene i filmen er de to søsknene som leder firmaet ansvarlig for at det påvirkende patogenet ble lekket, og de er begge mer karikaturer enn karakterer. De er irriterende, uten noe som gjør dem interessante, og et av de svakere elementene i filmen.

For en film med tittelen «Rampage» forventer man litt action. Filmen har definitivt noen tempoproblemer underveis med et midtparti går litt tregt til tider, men i filmens tredje akt tar det hele mye mer av. Her får vi se storskala ødeleggelse som det filmens tittel lover, og det er veldig underholdende å se på, selv om filmens spesialeffekter ikke hele tiden er helt til å skryte av. Innimellom all ødeleggelsen er det også noen gode karakterøyeblikk, og alt dette bidrar til avslutning som runder av filmen på en tilfredsstillende måte.

For det meste er «Rampage» det jeg ville ha ut av en film med det navnet. Filmens to ledende skuespillere gjør en god jobb i rollene, hvor The Rock er den karismatiske actionhelten han alltid er. Den store hvite Gorillaen George får en bakhistorie, og er en faktisk en ganske fascinerende karakter han og, i motsetning til filmens kjedelige skurker. Filmen hadde nok hatt godt av å øke farta litt i midtfasen, men avslutter på rett vis. Det er litt overraskende å si det, men «Rampage» er faktisk en av de bedre spilladapsjonene hittil.

Terningkast 4