Digital animasjon har kommet en lang vei i dag, men det er noe tilfredsstillende med å se en film laget i stop-motion, spesielt når den er lagd med en skikkelig sans for de små detaljene.

Wes Andersons tidligere animasjonsfilm «The Fantastic Mr. Fox» viste hvor god Anderson faktisk var på nettopp dette, og med «Isle of Dogs har han igjen laget en skjønn film som har nettopp dette med de små detaljene.

Når filmen både er morsom og engasjerende i tillegg ligger alt til rette for en fornøyelig opplevelse.

En øy med hunder

Etter en sykdom utbrer seg blant alle hundene i den fiktive byen Megasaki i Japan, bestemmer den korrupte borgermesteren at alle hundene i byen skal forvises til en egen øy. Der må hundene selv overleve uten mye annet en søppel å spise.

Det er her vi blir kjent med en gjeng hunder, ledet av Chief (Bryan Cranston), i det de er vitne til et fly som styrter på øya. Piloten er liten gutt med navn Atari, og han har kommet til øya på leting etter sin tidligere hund, Spots. Atari henger seg på gruppa, men løshunden Chief er ikke særlig lysten på å hjelpe et menneske. Likevel drar hele spannet ut på eventyr for å forsøke å finne Spots.

«Isle of Dogs» er virkelig en visuell perle som er fylt til randen med sjarm. Det er nesten så man kan stoppe filmen i et hvilket som helst bilde og jeg vil påstå at det kan rammes inn og henges opp på veggen. Alle hundene i filmen er som alt annet i filmen detaljerte, men blir virkelig til liv gjennom engasjerende stemmeskuespill og vittig dialog.

Skuespillergalleriet inkluderer kjente som Bryan Cranston, Bill Murray, Edward Norton og Jeff Goldblum, bare for å nevne noen, og de gjør alle en solid jobb med å bringe disse figurene til live. Sammen med skuespiller bidrar manuset til mang en latter underveis.

Wes Anderson, kreativ som vanlig

Plottet i filmen ser karakterene våre dra ut på litt av en reise langs øya, og det er mang en bisarr situasjon som oppstår i løpet av de ca. hundre minuttene filmen holder på. Mens filmen for meg personlig ikke når helt de store høydene til «Fantastic Mr. Fox», er «Isle of Dogs» fortsatt et underholdende eventyr som byr på det beste av Andersons kreative stil.

Bare en av de små detaljene i filmen er bruken av språk. Hundene i filmen prater engelsk, mens de menneskelige karakterene prater sitt morsmål, som for de fleste karakterene er japansk. Filmen utnytter seg av forskjellige metoder å oversette dialogen til seerne, men på måter som gir mening innad i filmen.

Som mye annet i «Isle of Dogs» er det både og kreativt og morsomt, og er bare noe av det som bidrar til å gi filmen sitt unike preg.

For «Isle of Dogs» er virkelig en fornøyelse å se på. Om du så er opphengt i det tekniske bak animasjon eller bare på jakt etter sjarmerende animasjonsfilm er det mye å hente i Wes Andersons nyeste verk. Filmen er både unik, pen, og samtidig veldig underholdende takket være et godt skrevet og vittig manus. Alle faktorene sammenlagt blir en film du ikke vil gå glipp av.

Terningkast 5