2018 markerer året hvor det er ti år siden den første «Iron Man»- filmen kom ut, og dermed også ti år siden Marvel Studios begynte med sitt bisarre sammenspleisede filmunivers fylt med superhelter. Siden den gang har vi blitt introdusert til alskens helter og skurker, som ofte har dukket i hverandres filmer og slått seg sammen for å slåss mot de virkelig store skurkene. Og det har vært spesielt en stor skurk som dette universet har bygd mot i seks år nå, som vi har sett små glimt av i filmer helt siden første gang vi så «The Avengers» i 2012. Den gale titanen Thanos har nå endelig ankommet, og nå må så å si alle heltene slå seg sammen for å ha en sjanse til å redde universet.
En jakt på seks steiner
Vi har lært at Marvel-universet inneholder seks ufattelige sterke gjenstander kjent som «infinity stones», hvor bare besittelsen av én stein gir kolossalt mye makt til eieren. Disse steinene har blitt introdusert i løpet av filmene, hvor blant annet steinen med evnen til å kontrollere rom ble introdusert i den første Captain America filmen og tids-steinen ble introdusert i «Doctor Strange». Samler man alle disse steinene får man kraften til å utslette halve universet, og det er nettopp dette den store lilla titanen med navn Thanos ønsker. Når filmen begynner har han allerede en stein, og om Captain America, Iron Man, Spiderman og alle andre superheltene ikke klarer å stoppe han fra å samle resten, er det dårlig nytt for en stor del av universet.
«Avengers: Infinity War» er en film med ufattelig mye på gang samtidig. Filmen må oppføre seg som en oppfølger til ikke en, men atten tidligere filmer, og må sjonglere mellom karakterene fra disse filmene på en måte hvor alle får sin tid på lerretet. I løpet av filmen hopper vi stadig mellom grupper av heltene våre som befinner seg på forskjellige steder, noen på jorda, noen i verdensrommet. Vi går fra en begivenhet til den neste, og mens filmen hele tiden holder tempoet oppe i imponerende to timer og tre kvarter, flyter den ikke hele tiden like bra som resultat. Siden filmen hele tiden har så mange karakterer og forskjellige aspekter av denne massive historien den vil vise fram, kan den til tider føles litt ufokusert. Men samtidig er jeg helt ærlig litt usikker på om det å håndtere over tjue superhelter i samme filmen kunne ha blitt gjort bedre enn det Russo-brødrene har gjort her, for bare det i seg selv er ganske imponerende. Filmen gjør faktisk også en god jobb i å introdusere karakterene i filmen, så det er absolutt ikke nødvendig å ha sett alle de tidligere filmene i dette filmuniverset, selv om det nok vil forbedre opplevelsen jo mer du vet.
Solid skurk
Etter seks år med bare små glimt av Thanos og løfter om hvor truende han er, var dette et aspekt hvor filmen rett og slett ikke hadde råd til å skuffe. Og det gjør den heller heldigvis ikke, for Thanos er faktisk en av de mest truende karakterene i dette universet hittil. Designet er stilig, holdt oppe av fantastisk dataanimasjon og bunnsolid skuespill av Josh Brolin. Men det som gjør Thanos til en virkelig minneverdig skurk er hvordan han er skrevet. Thanos tror faktisk at hans vei er den rette, og hans bakhistorie er like engasjerende som den er tragisk. Når han i tillegg klarer å slåss mot flere av jordas mektigste helter samtidig, føles det rett at dette er den største hindringen som Avengers-gjengen hittil har møtt.
«Avengers: Infinity War» er som Marvel filmer flest en miks av seriøse øyeblikk og en god del humor. Her syntes jeg nesten all humoren fungerte veldig godt, og jeg lo mye i løpet av filmen. Filmen har også mange emosjonelle øyeblikk, mange som resultat av båndet som har blitt knyttet mellom disse karakterene over lengre tid nå, og alle bidrar til en følelse av økt innsats. Noen av øyeblikkene fikk faktisk til å få tårer i øynene. Det er visse valg tatt med karakterer i filmen som ikke fungerte helt, fordi de ikke alltid passet inn med resten av filmen, men disse er det få av. Spesialeffektene er noen av de beste jeg har sett noen sinne, og dette sammen med kampscener hvor vi får se absolutt alt hver enkelt superhelt å by på, gjør actionsekvensene fryktelig underholdende.
«Avengers: Infinity War» er en tilfredsstillende konklusjon for ti år med Marvels superhelter. Vi får se alle karakterene vi har blitt kjent med forene seg mot den største skurken de noen gang har måttet møte. Som resultat av sin gedigne ambisjon kan filmen føles ufokusert til tider, men «Avengers: Infinity War» har hele tiden et heseblesende tempo som gjør den virkelig underholdende. Filmen er en fin miks av lette og seriøse øyeblikk, og gjør for det meste rett ved alle karakterene. Inkluderingen av en skurk så sterk som Thanos gjør filmen til en kinoopplevelse av den helt spektakulære sorten.
Terningkast 5