Det å være forelder er nok ikke alltid så lett, og «Blockers» er en komedie som viser hva som kan skje hvis personen i forelderrollen tar det hele litt langt. En komedie om overbeskyttende foreldre er langt ifra ukjent stoff, og selv om ikke alle elementene i filmen er like solide, lyktes filmen med å få meg til å le en god del ganger. Bare ikke forvent noen overraskelser.

Foreldre på ville veier

I «Blockers» spiller John Cena, Leslie Mann og Ike Barinholtz tre forelde med vidt forskjellige forhold til hver sin tenåringsdatter. Når de tre sender døtrene sine til det avsluttende skoleballet og finner ut at jentene har inngått en sex-pakt, tar filmen en litt mer interessant vending. De tre foreldrene tar nemlig opp jakten, for de kan ikke la jentene gjøre noe de kanskje kommer til å angre på, herav navnet «Blockers». Det er et plot som oppleves som ganske dumt til tider, men oftere enn ikke leder det til mang en komisk situasjon.

John Cenas karakter Mitchell og datteren hans Kayla (Geraldine Viswanathan) er definitivt de to morsomste karakterene i filmen. Begge to har god timing og leverer både vitser og annen dialog på solid måte. John Cena er faktisk overraskende troverdig som den faren som alltid mener godt, men som ikke hele tiden får det frem på best måte. Hunter (Ike Barinholtz) er faren som ikke alltid har vært til stede for datteren sin Sam (Gideon Adlon), men som føler seg misforstått av alle andre. Hunter kan virke som en drittsekk innledningsvis, men utvikler seg til en mer sympatisk karakter underveis i filmen. Forholdet mellom Hunter og Sam er også hvor filmens mer emosjonelle side kommer best fram. Det at Sam egentlig er lesbisk, men føler seg presset til å prøve seg med en gutt først, kompliserer ting enda mer. Filmen bruker blant annet dette til å lede til en noe forutsigbar emosjonell konklusjon, som fungerer til sin hensikt, men hvor jeg samtidig hadde håpet på en litt mindre tradisjonell avrunding.

Alle gode ting er tre?

Lisa (Leslie Mann) har et veldig nært forhold med datteren Julie (Kathryn Newton). Hun er den mest overbeskyttende av foreldretrioen, og samtidig den karakteren jeg mislikte mest i filmen. Lisa er verken sympatisk eller morsom, og karakteren hennes fungerer ikke særlig bra i forhold til Mitchell eller Hunter. Datteren Julie er heller ikke den mest engasjerende karakteren i filmen, og blir for det meste overskygget av Kayla og Sam, to karakterer som har en mer engasjerende progresjon, samtidig som de har mer morsom dialog.

Tempomessig flyter filmen greit, med mange absurde situasjoner som oppstår underveis, men jeg tror nok filmen kunne ha økt tempoet enda mer ved å kutte ut ti til femten minutter fra filmens 102 minutter lange spilletid. Ikke all humoren fungerer like bra som den kunne gjort, men «Blockers» er fylt med nok morsomme øyeblikk til å få meg til å le med jevne mellomrom.

«Blockers» er den type film som kanskje ikke overrasker noe særlig, men som fortsatt lykkes i å være en stort sett fornøyelig opplevelse. Vi får servert et kjent plott som leder til morsomme situasjoner, før filmen runder av på en koselig, om ikke litt beleilig måte hvor alle lærer leksa si til slutt. Ikke alle karakterene er like engasjerende, men «Blockers» byr på nok artig dialog og øyeblikk til å underholde.

Terningkast 4