En hysterisk morsom superhelt-komedie

Den krympende (og voksende) superhelten er tilbake i en oppfølger som er stort sett mer av det samme, bare enda morsommere.

5

Kultur

Da den første Ant-Man filmen kom ut sommeren 2015 lot jeg meg selv sjarmerende av den karakterdrevne superhelt-komedien. Filmen utgjorde en fin liten pustepause mellom langt mer dramatiske Marvel-filmer, og nå finner oppfølgeren seg i en situasjon hvor dette stemmer nesten enda bedre. For mens andre superhelter er opptatt med å stoppe en gal titan eller prøver å hindre en flyvende by fra å ødelegge jordkloden, er det flott at vi alltid kan ha det litt gøy med en småkriminell superhelt som bare ønsker å gjøre det som er best for datteren sin.

Til kvanteverdenen

Scott Lang (Paul Rudd) er i husarrest etter å ha hjulpet Captain America i hendelsene i «Captain America: Civil War». Med bare dager igjen til husarresten er over, prøver Scott hardt for å holde seg inne i sitt eget hus, og må også finne kreative måter å underholde sin unge datter på. Han er derfor ganske motvillig når han blir kidnappet av sine tidligere venner Hope van Dyne (Evangeline Lilly) og Hank Pym (Michael Douglas), som håper at Scott kan hjelpe dem med å finne tilbake til Hanks kone, Janet, som har vært borte i en slags kvantedimensjon i tretti år. Mer bråk blir det når enda flere parter viser seg å være interessert i Pyms krympe-teknologi. Scott ender til slutt opp tilbake som den krympende «Ant-Man», og med seg på laget får han Hope som «The Wasp». Det blir en god del action, og mye latter.

Paul Rudd er som alltid solid i hovedrollen, og jeg hadde ikke forventet noe mindre fra en av de morsomste skuespillerne i hele bransjen. Ikke nok med det, men fyren er også så innmari sjarmerende og karismatisk, og her er han intet unntak. Evangeline Lilly får mer å gjøre i denne oppfølgeren, noe som kanskje ikke burde komme som en overraskelse med tanke på at denne gangen er også hennes karakter i tittelen, og hun gjør en god jobb som «The Wasp» ved siden av Paul Rudds «Ant-Man». Det er svært mange av de andre karakterene i filmen som fungerer godt og fortjener ros, men om det er en som fortjener å bli nevnt er det Luiz, spilt av Michael Pena. Kanskje den morsomste delen av den forrige filmen, og igjen blir Penas karakter et av de største høydepunktene i filmen. Hver gang denne fyren åpner munnen er det nesten umulig å ikke le, mye av det skyldes et godt manus, men Michael Pena er virkelig fantastisk i rollen.

Emosjonelle øyeblikk

Mye av filmens handling er drevet av Hank og Hopes ønske om å finne Janet, og filmen har flere emosjonelle øyeblikk underveis som kommer godt med innimellom alle vitsene. Det er et engasjerende plot, som i tillegg bidrar til å utvikle disse sjarmerende karakterene enda mer. I tillegg møter vi på et spøkelse fra Hanks fortid, i form av filmens skurk «Ghost», spilt av Hannah John-Kamen. Mens jeg setter pris på motivasjonene bak karakteren, fokuserer derimot ikke filmen nok på henne til at jeg kan kalle det for en skikkelig vellykket skurk. Det fungerer greit nok, og leder til en emosjonelt tilfredsstillende konklusjon, men det merkes at filmen fokuserer mye mer på heltene våre enn skurkene.

Gjennom hele «Ant-Man and the Wasp» er det en god flyt og det er hele tiden noe som skjer. Det er aldri et kjedelig øyeblikk, og som regel er det noe veldig morsomt som foregår på lerretet. Både når det kommer til gode vitser og fysisk humor, dette er filmen som virkelig lyktes med å få meg til å le. Actionsekvensene i filmen er også godt gjennomførte og underholdende å se på, men føles samtidig ut som mer av det samme. Jeg skulle gjerne likt å sett Ant-Mans krefter på litt andre måter enn jeg har gjort tidligere, men her er vi inne på ting som begynner å nærme seg småplukk.

«Ant-Man and the Wasp» er på alle måter er en svært vellykket oppfølger. Karakterene vi ble kjent med fra den forrige filmen er nesten alle tilbake, og de har flere minneverdige øyeblikk, både morsomme og emosjonelle. Filmen har et høyt tempo, og er fryktelig morsom helt fra første sekund. Paul Rudd er en trygg ledende mann, og Michael Pena viser samtidig det han er god for når det kommer til å kunsten å være morsom. Trenger du et avbrekk fra en svært dramatisk Avengers-film, eller er du kanskje bare på jakt etter en latter, uansett er nok «Ant-Man and the Wasp» filmen du trenger, for her snakker vi en av de morsomste superhelt-filmene noensinne.

Terningkast 5