Torsdag 14.7.1938

Av I. O. Rokkones

Skal vi finne den frie nordmann må vi søke ham blandt jægere og fangstmenn. Det er mannen som bærer arven fra oldtiden. Han føler sig fri når han streifer omkring i skog og mark. Da er han for en tid løst fra hjem og arne. Rennbyggene har før hatt mange sådanne frie menn. Derom vitner de mange dyregraver som ligger spredt over hele Nerskogen. Gravene står der og vitner om gammel tid. Veidemannen med det ukjente navn har satt sig et minnesmerke som vil stå om mannen han stupa. Omkring 1830 til 1860 var den verste vargtida i Rennebu. Da var det livsfarlig å kjøre i skogen. Det hendte at hestene blev revet ihjel av udyrene. De kom også nær inn til husene. (…)

Torsdag 11.7.1963

Innset til Rennebu

Etter tilråding fra Kommunal- og Arbeidsdepartementet er det i statsråd framsatt proposisjon til Stortinget om samtykke til overføring av Innset sokn i Kvikne til Rennebu i Sør-Trøndelag. Man regner med at overføringen kan finne sted fra 1. januar 1965, men intet er bestemt om dette. Innset sokn har bortimot 500 innbyggere. Deler av Innset sokn tilhørte Rennebu tinglag inntil for ca. 110 år siden, men siden har soknet vært fast knyttet til Kvikne og dermed Hedmark. Det har gjentagne ganger i Innset vært reist spørsmål om overføring til Sør-Trøndelag, og det er nå dette ønsket som blir imøtekommet. Den nye fylkesgrensen kommer til å gå et par kilometer sønnafor Neverdalen.

Fredag 13.7.1934

Opdalingen er vorten vel motteken. Folk læs han, og dei rosar han. Me vil inderleg vona at alle segjer det dei meiner um bladet. Har dei noko å lasta er det skade ikkje dei kjem fram med det, så me kan få prøva å gjera dei til lags, dersom det går an. Alt det gode som har vorte sagt um bladet gjev oss endå meir tru og von um at det skal gå. Fær me folk mannjamt med oss er det ei gleda å arbeida med det nye tiltaket.

Torsdag 10.7.1952

Oppdalingar i radioen

I veka som gjekk hadde me gilde radioprogram av oppdalingar. Det var Inge Krokann som las av «I Dovresno» um «Da han Tor låggå te Oppdal’n». På sin eigen rike måte synte han oss korleis eit rikt sinn i fantasien lagar soge etter lendet. I eit noko anna plan låg kåseriet hans Ola J. Rise: «Det livet har lært meg». Han skal ha mykje takk for all den gode livsvisdomen han gav oss den vesle stunda han heldt på torsdagskveld.

Fredag 13.7.1934

På Vekvesætrene la jeg merke til at et stort gildt fjøs var under opførelse. Jeg spurte mig for hos en mann jeg traff der oppe. «Det er Ivar Vekve som holder på og bygger sig fjøs», svarte han. Da det kan tenkes det er flere som har lyst til å vite dette, nevner jeg det til Opdalingen.

Torsdag 11.7.1963

Ein festleg årmålsdag

Ingeborg Vasli fikk mange gjester og enno fleire helsingar på årmålsdagen sin den 2. juli. Flagg til topps over heile Storlidalen og dalen synte seg i sitt finaste skrud. Det kom gjestar frå tidleg på dagen til sein kveld. Om kvelden var det «fullt hus» sjølv i dei romslege stovene i Bårdsgarden. Det var mange som ved personleg frammøte ville heidre Ingeborg Vasli og takke henne for gjestevenskap og hugnadsame stunder.

Fredag 11.7.1975

Mere penger til plen ved Idrettsanlegget

Oppdal komm. ungdoms- og idrettsutvalg har søkt om en tilleggsbevilgning på kr. 2000, - til plen ved Idrettsanlegget. Formannskapet har innstilt på å godkjenne søknaden.

Torsdag 15.7.1965

Fra gamle skrifter

I 1834 fikk husmann Iver Eriksen Mostad fra Surnadal en premie av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab for sin datter Randi. Randi som da var 13 år gammel, ble tildelt påskjønnelsen for sin veving med videre og premien var på 10 speciedaler.

Fredag 13.7.1934

Hard festing har det vore i Amerika no nasjonaldagen 4. juli. Det gjekk ikkje mindre enn 28 liv. Kor mange som vart fordervaslege eller berre opbanka står det ikkje noko um.

Fredag 11.7.1975

Den store folkefesten

Hesteslepp trakk menneskemengde av dimensjoner.

I senere tid er det tre underholdningsgrener som har pekt seg særskilt ut når det gjelder å engasjere mennesker i alle aldersgrupper. Den ene er bingo, den andre er auksjon og den tredje er hesteslepp. Sistnevnte kategori foregår bare på forsommeren, men til gjengjeld samler den såpass mange tilskuere at det oppveier for resten av året.

For knappe fjorten dager siden var det hesteslepp i Kvitdalen, og sist lørdag var det Bekklægret og Kongsvoll som sto for tur. På Statens Hesteavlssæter, Kongsvoll, var det fjordingshester som ble sluppet, mens det på Bekklægret var ekte, trauste dølagamper.

Vi tok en tur til Bekklægret for å bivåne den begivenhet som et hesteslepp er, og inne i gjetarbua fant vi Hans Mellem. Han fortalte at han startet på sin 37. sesong som gjeter, hvorav 29 på Bekklægret. De 8 andre åra var han på Kongsvoll som gjeter. Han hadde også med seg buskap og var seterkaill i tillegg til gjeterjobben i mange år, men dette er det slutt på nå.

En menneskemengde av dimensjoner hadde møtt fram i det fine været lørdag, og skråningen ovenfor stallen og hestetrøa var nesten tettpakket med folk. Ved vegbommen på Dalholen kunne de fortelle at nesten 300 biler hadde passert om dagen, og storparten, for ikke å si alle, var nok på Bekklægret. Kaffekjeler og termosflasker var å se overalt der folk satt og koste seg i solskinnet. (…)

Torsdag 11.7.1963

Med oppdalsjenter på speiderleir

På kretsleiren til Trøndelag kr. av Norges KFUK-speidere på Furumoen ved Orkanger var oppdalsjentene så ubeskjedne at de gikk bort og vant både kretskonkurransen og sporleiken. Kretskonkurransen som var lagt opp som Stanleys slitsomme ferd gjennom jungelen på leiting etter Livingstone, var en ganske krevende prøve på speiderferdigheter. Disse var med på vinnerlaget: Astri Fjøsne, Toril Gjessing, Tove Grøtte, Solfrid Lauvås, Ellen Rudshagen og Anniken Schønheyder. Den høytidelige overrekking av kretsbanneret fra Egge I til Oppdal I foregikk ved den siste flaggparaden. Dette laget vant sporleiken: Merete Alstad, Karin Gulaker, Inger-Else Hestvik og Siri Lunde. De eneste uhell på leiren, et kutt i kneet med ei øks og en forstuvning, sørget også oppdalingene for. Dessuten var de de første som kom til leiren og de siste som brøt opp, og - de første og siste i vannet i badetidene! Jentene var søte og greie, men på det punkt må de dele æren med alle sine nye venner på Furumoen. Takk for samværet, og god sommer til alle jentene i Oppdal I.

Gunvor Røddesnes, troppsleder for Oppdal I.

Av Maria Kjelstad