En litt forvirret pappa innser en gang for alle at han har gått ut på dato når oppvarmingsbandet heter DJ Duo og består av én person med PC.

Tankene forsvinner ut av hodet like flyktig og ubemerket som hitlåtene DJ’n trykker av gårde. «Jeg skulle gjerne byttet dagens billett til hvilken som helst konsert med George Jones», hører jeg meg selv si. «No Show Jones» har vært død i over 5 år, kommer det tørt fra siden. -Nettopp.

Men, ungene, kidza, er spent som gitarstrenger, eller kanskje som kompressoren til Kanye West, for å prøve å tilnærme meg dagens musikksjargong. Dj Duo, fremdeles alene på scenen, annonserer at han skal avslutte settet sitt med tidenes allsanglåt. Alan Walkers «Faded» siver forsiktig ut av høyttalerne, allsangen uteblir og vi slår oss til ro med at tidenes morgen nok var litt etter vi sto opp i dag. Dette er voksenkonsert på barnas premisser.

Nå er vi klare for å ta imot Norges mest populære artister, årets Spellemann, Marcus & Martinus! Lydmann Rune Røsten melder at miksebordet hans er maxet ut med inputs. Vi som trodde at tvillingene stilte med hver sin trådløs-mic og sing-back. Her er det snakk om fullt band!

Bandet går på scenen. Trommer, bass, gitar og tangenter. To korister, seks dansere og tre blåsere. Bandet er tight og groover voldsomt bra! Koristene er på plass og danserne vet veldig godt hva de driver med. Nå er det fest, og jentene på første rad er i ekstase! Blåse-mafia’n, som Marcus (vi tror i hvert fall det er han) kaller dem, gir det lille ekstra for både lydbilde og sceneshow så foreldregenerasjonen også lar seg rive med. Dette er alle de detaljene vi dreit fullstendig i da vi var barn, men som nok har satt sine spor sånn at musikkinteressen stikker dypere enn hva som blir forløst med årets sommerhit og generisk «drit på repeat».

De to entertainerne shower, danser og flørter med sitt kjernepublikum, som står som rødmende sild i tønne foran scenen. 14-år gamle Amanda får sitt livs øyeblikk når gutta drar henne opp og synger henne tårevåt med hiten «My first kiss». Det går et langt sukk over Sverresborg fra misunnelige, men beundrende ungjenter. Konserten går så inn i en mellomfase der de mindre hit-pregede låtene gjøres i akustisk drakt. Dette kan nok synes å bli litt langtekkelig for den unge fanskaren, men står igjen som en styrkeprøve fra de unge artistene. De behersker musikk på dette viset også.

«Vil dere høre noen av de gamle sangene?» roper Martinus (vi tar høyde for en følgefeil dersom vi bommet ved forrige gjetning).

Bandet er igjen samlet for å gi fullt trøkk og nå kommer en medley av alle de kjente sangene med norsk tekst. Allsangen er mer enn bare hørbar, men nå slår det oss plutselig hvor imponerende godt ungene kan de engelske tekstene. Herfra er konserten en parademarsj som oppsummeres i sistelåten «Girls».

Folk beveger seg pent og pyntelig på vei ut. Vi tar en avstikker innom toalettene og noterer oss at de er imponerende rene, selv etter 10 000 sukkerspinn og brusfulle gjester.

Konklusjonen må bli at Marcus & Martinus er forbilder vi gjerne lar våre håpefulle beholde, og at våre håpefulle er gode forbilder for sine foreldre når det er vår tur til å gå på konsert!