Tirsdag 19.8.1980
Slå ballen langs bakken. Få med hele laget nå. Slå crossball. Beskjedene haglet over ung-jentene, og de lystret etter beste evne. Det var Rune Stensheim som ga beskjedene, og det var pikelaget, fra nå av kalt englene, som utførte beskjedene. Dame- og pikefotballen har blitt veldig populær i det siste. For et par år siden satte en i gang med trening for jenter her i bygda også. Og et av resultatene fikk vi se nå under Norway Cup der jentene kjempet seg til en 9. plass. Vi spurte trener og leder Rune Stensheim om hvordan de klarte å nå så langt.
Jeg vil med en gang si at det var en stor overraskelse for alle at vi skulle nå så langt, forteller Stensheim. Men det var desto artigere. Og når vi kom så langt som vi gjorde skyldes det jentene selv. De var svært disiplinerte, og viste en enorm vilje. Det var aldri noe tull. Rent sportslig gikk det som sagt over all forventning. Vi møtte det danske laget Hammel i 8-delsfinalen, og før den kampen hadde vi en målforskjell på 10-1. Men vi måtte bite i gresset for danskene.
Ellers forteller Stensheim at det er omtrent de samme spillerne nå som for to år siden da pikelaget begynte. Et par spillere har kommet til og et par har sluttet, men det fine med disse jentene er at de henger mye sammen også utenfor banen og da blir jo lagånden enda bedre. Stensheim kan fortelle at det er siste året han trener disse, for til neste år blir det lilleputt eller smågutte for hans vedkommende. Det blir lite jenter igjen til neste år fordi 10 av jentene blir for gamle, og må følgelig spille på damelaget. Så om det er noen jenter som har lyst til å spille fotball er det bare å møte opp. De er hjertelig velkommen. Vi for vår del forstår godt dette med lagånd og vilje etter å ha overvært en trening der det virkelig gikk for seg. Vi gratulerer nok en gang med innsatsen i Norway Cup, og når vi samtidig vet at de leder serien helt overlegent, er det ikke rart humøret er på topp. Lykke til videre, engler. kahu.
Spent på mottakelsen av Oppdals første lydfilm
Fredag 17.8.1934
Lydfilmen
Den første lydfilm i Opdal var heldig. Det sier sig selv at «Den store barnedåpen» av Bråten blev godt likt av de mange som saa stykket. Her som alle andre steder. Det var selvsagt litt spendt og se hvorledes lokalet vilde egne sig for lydfilm. En kan trygt si at Vang ungdomslag ogsaa i saa måte var heldig med sin første lydfilm. Lørdag og søndag kveld gikk det særlig fint. Ogsaa søndag eftermiddag da regnveiret var særlig uheldig for fremmøte hørtes det ganske bra selv fra de plasser i lokalet som var uheldigst med hensyn til lydforhold.
Torsdag 21.8.1941
Multeplukkinga blir drive i stor stil på Nerskogen og Kvikne. Det er ikkje måte på kor mange det er som vil prøve lukka. Når det er nok molt er dette vel og bra, men blir det for lite til dei som bur der så kan ein ikkje vita kva ein skal seggja. Det er lite smakleg at dei som bur høgt til fjells og i utkantane misser dei naturlege fordelane dei har, det kan vera tungt nok lell mange gonger.
Torsdag 19.8.1965
Øvre Driva Elveeierlag er nå dannet. Elveeierlaget er en sammenslutning av grunneiere med fiskerett i Driva innenfor Oppdal kommunes grenser. Laget er delt inn i soner og for hver sone er valgt en formann som skal ordne med bortleie, priser m. v. På konst. årsmøte ble Jo Skorem valgt som formann og som styremedlemmer Erik Nerhoel, Erik Gissinger, Kristian Grøtte og Ola J. Torve. Organisasjonen er kommet i stand etter opptak av Skogeierlaget, Bondelaget og Bonde- og småbrukerlaget.
Torsdag 21.8.1952
Gjevilvatnet er dypt
Magne Nilssen har i sommer holdt på med målinger av Gjevilvatnet. Han har bl. a. målt en dybde av 104 m, men mener at det sannsynligvis er enda dypere. Det sies at det før er målt 110 m. Målingen er gjort i samband med Nilsens hovedoppgave til matematisk-naturvitenskapelig embetseksamen. Det er meningen at oppgaven skal bli ferdig i løpet av to år.
Fredag 21.8.1936
Teltreisende
En del av disse som kan regne sig for å ha de eldste tradisjoner som turister her i bygda hadde i forrige uke slått op sine telter nede på Lønset, blev meldt til oss.
Torsdag 21.8.1941
Fremmede språk kan låte rart
Det er alltid morsomt å kunne si bare noen få ord på et fremmed språk, og her er en liten liste ord over hva far, mor, søster og bror heter på en del språk som er sjeldne ho oss:
Finsk: Isä, ätti, sisar, vielja.
Ungarsk: atys, anya, nøv’r, fivér.
Italiensk: padre, madre, hermana, hermano.
Polsk: olciec, matka, siostro, bra.
Russisk: batjuschka, (lille far), mamushka (lille mor), sjestra, bat.
Japansk: oto-san, okka-san, schimef, kjodaf.
Kinesisk: fy, mu, mei-tsi, hi-ung.
Det må lyde merkelig når kinesergutten sier noe til sin far.
Fredag 15.8.1969
Konsert
I forbindelse med Trøndelag Organistforenings sommermøte arrangeres det konsert i Oppdal kirke førstk. onsdag. Oppdal kammerorkester, Oppdal Songlag samt organister fra Trondheim og Oppdal deltar. Bl. a. får vi høre Per Hjort Albertsens Kantate som ble komponert til kirkens 300 års jubileum. Vi viser til annonsen og ønsker alle hjertelig velkommen.
Fredag 17.8.1934
Satte bilen for slåmaskina
En kveld i forrige uke forsøkte Erik I. Aalbu og sette Forden sin for slåmaskina. Det gikk udmerket og han slo et stort stykke. Mange av Aalbubyggene var utover til Hageenget og så på slåtten den kveld.
Fredag 21.8.1969
30 varmegrader, men likevel tele i jorden i Oppdal
- Aldri så man slik en sommer, har omkvedet vært i lengere tid på Oppdal. Kvikksølvet har holdt seg rolig på bortimot 30 plussgrader i uke etter uke, men likevel kom man ved graving av en springvannsgrøft på en gård i Drivdalen ned på tele i jorden på ca. 2,5 – 3 meters dybde. Telen strakk seg over et langt område.
For lite politi på Sunndalsøra
Torsdag 21.8.1952
For et års tid siden ble det sterkt påtalt at det var for lite politi på Sunndalsøra. Det ble da satt i gang de «ymse apparater i maskineriet» for å bøte på det. Bl. a. ble det uttalt at det straks skulle ansettes en betjent og 4 konstabler, men ennå i dag er ingen av disse kommet til stedet. Det er ingen bedring i forholdet, forteller lensm. Fredriksen som vi har hatt en samtale med. Han og hans folk sliter seg ut med arbeide dag og natt – og det er klart at slike forhold går ut over sikkerheten på stedet. Lensmannen uttaler at spørsmålet om konstabelstyrke på stedet har sovnet hen. Det skulle bli 4 fast ansatte betjenter på lensmannskontoret, men hittil har en bare fått ansatt 2 midlertidige. Dette er helt utilstrekkelig når en tar i betraktning at foruten stedet har en og et stort distrikt å arbeide i. Høsten og mørketiden er inne og det er bebudet sterk økning av arbeidsstyrkene på anleggene og i andre virksomheter. En må derfor atter be om at det blir sørget for tilstrekkelige politistyrker på stedet.
Av Maria Kjelstad