Dette er den ukjente hverdagshelten

  Foto: Foto: Trul s Lereggen

Kultur

Opdalingen skrev 11. desember om en mann som etterlyste en hverdagshelt fra Oppdal. I forbindelse med en trafikkulykke på Støren, hadde denne oppdalingen stoppet og tatt ansvar på skadestedet. Det tok ikke lang tid før den etterlyste mannen ble sporet opp. Facebook og telefon gikk varm, det var mange som kjente igjen beskrivelsen.

Knut Magne Lundemo ble en opplagt mottaker av den siste ukens blomst i 2018. Han var mannen som den uheldige føreren av bilen på Støren etterlyste og ville overbringe en takk til.

- Det er fryktelig hyggelig at han responderer sånn da, sier Lundemo.

Det blir mange mil på veien for Lundemo. Han anslår at han har kjørt mellom 25 000 og 50 000 kilometer i året siden han kjørte opp. Nå pendler han daglig mellom Oppdal og Støren. Det har ført til at han har opplevd sin del av ulykker. Ulykken på Støren var en mandag. Bare tre dager før var han først på stedet på en ulykke ved Fagerhaug.

- Jeg har gjennom jobben som yrkesmilitær fått en god del opplæring i skadestedsbehandling, og det å ta kommando. Så mye godt har jeg tatt ansvar. Jeg er jo opptatt av at folk skal ha det bra, sier han.

Den uheldige sjåføren på Støren opplevde at veldig mange biler passerte uten å stoppe, før Lundemo kom til stedet. Det er en av grunnene til at han syntes Lundemo fortjener litt heder. Lundemo toner ned det hele litt.

- Det var et grisevær, og det er ikke sikkert at en del av de bilene som kjørte forbi så det. Bilen havnet ned i en dyp grøft. Det var en bil som hadde stoppet før meg, men han fikk beskjed om at alt var greit, så han kjørte videre. Jeg kom rett etterpå, men jeg forlater ikke plassen, det er viktig å ta vare på han som står der.

Lundemo snakker seg varm om dette. For i slike situasjoner er det ikke sikkert at føreren tenker rasjonelt.

- Han insisterte på at jeg kunne kjøre videre. Men det var surt og kaldt, og det tok over én time før bergingsbilen kom. Han fikk sitte i bilen og varme seg, mens jeg satte ut varselstrekant, og pratet med alle som stoppet. For nå jeg hadde stoppet, da var det mange andre som stoppet også.

Da den uheldige sjåføren tok kontakt med Opdalingen hadde han litt vage beskrivelser av Lundemo, og akkurat det bekrefter poenget.

- Det er mange tanker som svirrer når bilen står i grøfta. Det er kanskje mye som skulle vært gjort til jul, det er kanskje en familie og barn som venter på at far skal komme hjem. Det er tanker om hvor ødelagt bilen er og hvordan man skal komme seg hjem. Det er greit å få folk inn i bilen, så kan de snakke om det de vil, sier Lundemo.

Og et budskap Lundemo mener er like viktig, er det at folk har en plikt til å stoppe langs veien. Dette tenker han mye på.

- Hovedårsaken til at folk ikke stopper er nok at de ikke vet hvordan de skal håndtere situasjonen. Men da jeg hadde stoppet var det mange andre som stoppet, blant annet å spurte om hvordan det var med meg. For det er slik at ved en ulykke så trengs det ofte flere ressurser. Det er vanvittig med biltrafikk, og én person kan ikke gjøre alt, sier han og fortsetter;

- Det kan jo være meg eller barna mine som er uheldige en gang. Det forundrer meg litt når folk ikke stopper. Man har en plikt til å hjelpe ifølge vegtrafikkloven. Problemet er at hvis du ikke gjør noe, så kan det gå galt. Det er som regel en grunn til at folk står med nødblinken på, det kan være slag eller hjerteinnfarkt. Det å stoppe er veldig positivt, og de aller fleste gjør det jo. Folk må ikke tro at de er til plage, sier han.