- Nei, så koselig! Jeg blir jo helt rørt

Ukens blomst går til tilsynslege ved Oppdal helsesenter, Eva Therese Granli.  Foto: RAJU79, Jan Are Melgård

Kultur

- Nei, så koselig! Jeg blir jo helt rørt. Dette var kjempekoselig, sier tilsynslege ved Oppdal helsesenter, Eva Therese Granli, da hun mottar ukens blomst fra Opdalingen.

Det var noen av hennes kolleger sendte forrige uke inn tips om at Eva fortjener denne påskjønnelsen.

«Pasienter og ansatte er heldige som har en så dyktig, kunnskapsrik og trivelig tilsynslege. For oss er det viktig å ha en lege som kjenner pasientene å forholde oss til. Eva er alltid behjelpelig, enten du er på OHS eller om vi ringer deg når du er hjemme, også på kveld og helg. Du er kjempeflink og vi setter stor pris på deg», skriver de i e-posten hvor de foreslo å gi blomsten til Eva Therese Granli.

Eva selv setter stor pris på sine kolleger.

- Det er så mange flinke folk som jobber her, på alle nivå. Kollegene mine er så trivelige og de sitter på så mye kompetanse. Og så har jeg en sjef som er skikkelig sprudlende og energisk, alle får et løft når arbeidsmiljøet er godt. Da trives du på jobb og da vil du yte mer. Det er ikke vanskelig å være lett å be, sier hun.

Eva har jobbet som tilsynslege ved Oppdal helsesenter siden 2003. De ti første årene hadde hun en liten stilling, da hun jobbet som fastlege i Oppdal samtidig. I 2013 økte hun stillingen og sluttet som fastlege.

- Jeg har ikke angra på at jeg bytta jobb. Jeg trivdes veldig godt som fastlege også, og jeg savner jo muligheten til å følge opp de pasientene som på en måte var «mine», da. Men jeg trives veldig godt her. Jeg får så mange kompliserte utfordringer i hverdagen her, som jeg virkelig får brukt hodet for å løse.

Før hun begynte som fastlege i Oppdal, jobbet hun på lungeavdelingen og hos revmatologen ved St. Olavs Hospital i Trondheim.

- Hvorfor bestemte du deg for å bli lege?

- Det er litt vanskelig å svare på. Jeg tror ikke jeg hadde passa til rent kontorarbeid, jeg vil jobbe med folk siden jeg bestandig har likt å prate og være sosial. Og så har det en del praktiske hensyn. Jeg ønsket en sikker jobb, som jeg kunne drive med over alt. Jeg måtte ikke ha base i en by for å kunne jobbe som lege.

Granli er glad for å ha muligheten til å drive med legegjerningen i hjembygda.

- Det er fint å ha en type jobb, der du får hjulpet folk og føler du er til nytte. Jeg synes det er veldig givende. Jeg trives godt med å prate med både pasienter, pårørende og mine kolleger.

Granli har mye på hjertet, når Opdalingen ber henne fortelle litt om sitt forhold til hennes kolleger.

- Alle drar lasset i samme retning. Det er mye pågangsmot for å gjøre jobben vår så godt som mulig. Det er derfor jeg trives så godt her!