Det blir som regel nok is og brus på nasjonaldagen, og litt skikkelig mat i magen er ikke å forakte når gnagsårene er vonde og ørene er slitne av korps og tuthorn. Men er det egentlig noen som orker å gå i gang med den helt store kokkeleringen etter toget?

Tenk om det meste kunne være ferdig dagen før, så det bare skulle litt mekking på kjøkkenbenken til, samtidig som resultatet både ser imponerende ut og smaker enda bedre?

Vel, det er faktisk mulig. Med danskinspirerte smørrebrød kan stort sett alt gjøres i stand dagen før. Kok eggene, pill dem og skjær i skiver. Skjær ribbe i skiver. Kok poteter til den danske særheten «kartoffelmad», der du legger tynne skiver kokt, kald potet på skiva og fyller på med løk og majones.

Gjør klar noen boller med sylteagurk og løk, så det bare er å drysse på, og sjekk at du har nok majones og friske urter. Kjøp et brød. Hvis du tar den helt ut, kjøper du et mørkt, frørikt og dansk rugbrød som holder seg like ferskt og godt til dagen etter. Det mørke rugbrødet gir også god smakskontrast til alt pålegget, i tillegg til at det er mye mer stabilt enn myk loff. Verdt å tenke på når du skal flytte skivene rundt fra fat til tallerken.

Det du i praksis har lagd, er et byggesett for 17. mai-maten. Så når alle ramler utsultet inn etter noen timers flaggvifting, er det bare å bygge de høyeste, deiligste og mest overdådige smørrebrødene du kan tenke deg.

Her gjelder tanken om at større er bedre. Balanse er alltid bra når vi snakker om mat, men her skal brødet ideelt sett forsvinne helt under lassevis med pålegg. Så er det bare å servere, og la alle finne sin favoritt.

Oppskrifter finnes ikke. Det er bare å tenke på hva som passer sammen og så lempe på med pålegg. To smørrebrød pleier å være rikelig til normalsultne folk som også har fått seg en is på 17. mai, så for å få litt variasjon, lønner det seg å lage halve smørbrød. Da får hver person opptil fire smaker fordelt på til sammen to skiver.

Fem til inspirasjon

Roastbeef (bakerst til venstre): Tynne skiver kald roastbeef med sylteagurk, sprøstekt løk, finrevet fersk pepperrot og et «blad» rå rødløk på toppen.

Egg og reker (bak i midten): Kalde, kokte egg i skiver, pillede reker, majones, finrevet sitronskall og klippet karse.

«Kartoffelmad» (bak til høyre): Kalde, kokte poteter i skiver, et dryss salt, rå og sprøstekt løk, majones, gressløk og timian.

Tartar (foran til venstre): nyhakket oksekjøtt (egentlig det eneste du ikke kan gjøre klar før rett før servering, for å unngå ubehagelig bakterievekst), pepperrot, kapers, løk og en rå eggeplomme.

Ribbe (foran til høyre): Kald, stekt ribbe i tynne skiver, rødkål, sylteagurk, appelsin og bladpersille.

Mer lyst på noe annet? Det er kun fantasien som begrenser deg. Prøv en fiskekake med remulade, dill og sitron, en panert rødspettefilet med reker og sitron, røkelaks med eggerøre, kyllingsalat med erter og kjørvel eller rett og slett en tykk skive leverpostei med sprøstekt bacon og syltede rødbeter.

Og «høytbelagt»? Det er ordet danskene egentlig bruker når de vil ha et smørrebrød, et ord som avslører hele hensikten, nemlig at det skal være pålegg i trengsel, både i høyden og bredden!