"Alle vet jo at det blir Oppdal og Rennebu til slutt, bare ikke politikerne," kunne vi lese i en kommentar på Facebook for noen dager siden. "Må dere skrive så mye om denne kommunereformen," spør en leser i en epost til redaktøren denne uken. Det er ikke første gang at en leser uttrykker frustrasjon over en prosess som man ikke helt skjønner vitsen med eller konsekvensen av.
Er det egentlig slik at kommunereformen bare interesserer journalister og redaktører som skriver pompøse artikler om historiske beslutninger fordi det får oss til å føle oss betydningsfulle og viktige? Er det slik at politikere egentlig ikke jobber for kommunenes beste på lang sikt, men for å sikre sitt eget beste og sine egne posisjoner på kort sikt?
Og er det slik at dagens regjering har et desperat markeringsbehov og tvinger en reform ned over hodet på oss alle, bare fordi de skal ha noe av betydning å se tilbake på når de taper valget neste år? På sosiale medier og i "Ordet fritt"-spaltene i avisene vil folk helst diskutere helt andre ting, og ut fra oppslutningen i folkeavstemningene rundt om i kommunene så har folk helt andre ting de heller vil bruke tiden og energien sin på.
Denne uken bestemte politikerne i Nord- og Sør-Trøndelag at vi skal bli ett Trøndelag. Hvor mange vet hva dette vil innebære for den enkelte av oss? Vel, det er ingen grunn til å føle verken skam eller panikk om du ikke helt har oversikten, vi tviler nemlig på at de folkevalgte har det selv. Her går det så fort i svingene at man vedtar veien videre før man har et kart å manøvrere etter.
Men så er det slik da, at det nytter ikke å være bakstreversk, verden går videre uansett, og en passiv og likeglad innstilling gjør at man mister kontroll og innflytelse i det store og hele. Og selv om det krever litt fokus ut over hverdagslivets utfordringer, så får faktisk dagens reformarbeid innflytelse på hverdagen vår i mange år framover.
Mange vil påstå at reformen er for viktig til at følelesdrevne lokalpolitikerne som først og fremst tenker på stemmetallene ved neste valg, burde ha noe med saken å gjøre i det hele tatt, mens andre mener at kalkulerende yrkespolitikere i Oslo ikke evner å se mennesket i prosessen, og begge deler er rimelig skummelt.