Ønsket omdømme baseres på suksesshistorier

Verdiskaping i en fornybar framtid. Tanker før Næringskonferansen 2017. Oppdal og Rennebu – hva nå?

  Foto: Arkivfoto

Meninger

Hvilken rolle og posisjon kan vi som er lengst sør i Trøndelag innta? Hvordan skape framtidsrettede boområder og et handelssentrum?

Henger vi med i en rask forandring og i digitalisering? Dette er noen av mange konkrete problemstillinger som konferansen ønsker svar på.

Et viktig kompetansemiljø er etablert. Nasjonalparken Næringshage har sett at en videreutvikling må baseres på kunnskap og større gjennomføringsevne. Vil et Innovasjonssenter kunne bli avgjørende for å få realisert regionens visjoner?

Greier vi å stå samlet bak det å bygge et omdømme knyttet til verdiskaping og en fornybar framtid? Om et omdømme skal bli effektivt bestemmer ikke vi i regionen, men de som ser oss utenifra. Dette stiller krav til oss alle. Hvordan støtter vi opp om et ønsket omdømme? Uttalte visjoner og planer krever gjennomføring.

Kjendiser som Erik Håker, Håkon Mjøen, Magne Myrmo, Vebjørn Rodahl og Astri S har bidratt til å gjøre vår fjellregion kjent.

Skal disse ambassadørene være noe av grunnlaget for et ønsket omdømme, må navnene kobles til synlige eksisterende kvaliteter som kan erfares eller oppleves. Kvaliteter som er sentrale i en ønsket positiv videreutvikling for regionen.

Hvilke suksesshistorier har vi å bygge på? Først og fremst er vi en matproduserende region. Mandelpoteten er kanskje like viktig som Erik Håker. Rent kjøtt fra fjellet, en levende tamreinsdrift, ost fra Grindal og mange andre viktige lokale produsenter er med på å skape et positivt omdømme. Regionen leverer lokalproduserte ”merkevarer”.

Vi har en aktiv skogsdrift. Trevirke er sentralt i en ”fornybar framtid”. Håndverk har sterke tradisjoner. Hytteutvikling har vært, er og vil i framtiden være viktig for regionen. Vi må vise skånsomhet mot natur og kulturlandskap i attraktive aktuelle utbyggingsområder. Det handler kanskje om å stille krav til kvalitet framfor det å tenke kvantitet. Og – det handler om en kortsiktig eller en langsiktig utviklings plan.

Det finnes flere eksempler der hytter og hytteområder må betraktes som uakseptable inngrep i natur og kulturlandskap. For å bevare attraktivitet som hytteregion er det viktig med stor bevissthet i forhold til dette.

Skal vi satse på kortsiktig hytteutvikling som ”fyller opp” Oppdal som handelssentrum i helger og ferier raskes mulig? Eller skal vi satse mer langsiktig og med en strategi der mer av verdiskapingen tilbakeføres lokalt?

Det gir stabile arbeidsplasser i et langsiktig perspektiv. Hytteutvikling basert på lokale ressurser. Kvaliteten vil øke og videreutvikling av kompetansen forblir i regionen. Dette burde politikere og utbyggere bruke tid på å analysere og diskutere.

Naturgitte forutsetninger, en fjellregion omgitt av vernede fjellområder, Driva og Orkla, Gjevilvassdalen og andre vakre seterdaler, har gjort Oppdal og Rennebu attraktive for ferie- og fritidsopplevelse. Forskning har vist at kultur – og fritidsopplevelse er viktig både for tilflytting, valg av sted for feriebolig og for korttidsbesøkende. Fritid er viktig for opplevelse av livskvalitet.

Oppdal Kulturhus og Rennebumartnan er suksesshistorier. Sammen med mange små og store kulturarrangement skaper vi et mangfoldig kulturtilbud. Kultur skaper viktige møtesteder for alle aldersgrupper. Kan vi samordne og synliggjøre dette bedre?

Er det mulig å samles om en fornybar utvikling av regionen basert på lokal natur og kultur. En utvikling i harmoni med menneske og natur. Er vi i dag i stand til å konkretisere hva dette vil bety i praksis? Finne en strategi for gjennomføring som hele regionen vil støtte opp om?

Lykkes vi med dette vil vi kunne bygge et ønsket omdømme som gir verdiskaping både kulturelt og økonomisk. Men, – det krever samhandling. Fjellregionen vil forbli et godt levested. Vår posisjon i det nye Trøndelag blir naturvennlig verdiskaping og tilrettelegging for rik fritidsutfoldelse.