Børge Dahle gikk hardt ut i forkant av jubileumskonferansen til pilegrimsleden forrige uke og mente at konferansen kun var for en topptung kulturelite. Nå har han skrevet noen ord i etterkant av arrangementet;

Pilegrimssaken er ingen stor sak for de fleste, heller ikke for meg. Men den er viktig for mange. Det er brukt et tresifret antall millioner i offentlige midler og store arbeidsressurser på sentralt, regionalt og lokalt nivå - i offentlig og privat sektor. Resultatet er ikke en suksesshistorie sett i forhold til mål og forventninger for 20 år siden. Det bør åpne for mange ulike refleksjoner.

Det ble i forkant av pilegrimsjubileet stilt spørsmål ved om det var relevant utviklingskompetanse i den administrative organisasjon som har hatt ansvaret fram til nå. Det manifesterte seg i presentasjonen av den faglige delen av jubileet. Det er store utfordringer for framtiden.

Først og fremst må en utvikle en organisasjonsmodell med en inkluderende kultur og som bygger på likeverd. Alle involverte må bli hørt. Dernest må en ha en verdidebatt og bli enige om en verdiforankring.

Dag en gikk stort sett med til å forsvare og forsterke posisjoner og underbygge en uttalelse fra programansvarlig, ”feiring av suksessene”.

Et glimrende unntak var filmen ”The path to Nidaros”, en skildring fra en ung belgisk vandrer som startet noe ”uvitende” på sin vandring fra Oslo til Trondheim.

Første del av dag to, brakte intet nytt eller reflekterende, sett i lys av 20 års virksomhet. Unntaket var ”Kirkens rolle”, en samtale mellom Stig Fossum Granavollens gjestgiveri, pilegrimsprest Lars Kjelland, biskop Herborg Finnset og Heidi Beistad fra Stiklestad nasjonale kultursenter. Det var greit å få det historiske bilde presentert på en sannferdig måte.

Konferansen løftet seg først når vi fikk to engasjerte innlegg fra Lasse Heimdal, generalsekretær i Norsk friluftsliv og biskop Herborg Finnset.

Men – konferansen åpnet dessverre knapt ikke for spørsmål eller kommentarer fra salen i løpet av de to dagene. En evaluering var det ikke avsatt tid til og var vel heller ikke ønskelig.

I samtale med Nils Øveraas, generalsekretær i DNT, bekrefter han, det alle selvfølgelig forstår, at kjerne i DNT`s virksomhet er turisthyttene. Uten dem hadde det ikke vært noen turistforening. På jubileet ble ”småskala tilbydere”, dvs overnattingsstedene knapt nevnt og totalt glemt i programmet sammen med pilegrimer som kunne ha meddelt kvaliteter og utfordringer langs vår Europeiske Kulturvei.

Videre er frivilligheten en suksess for DNT. Der en på dugnad gjennomfører vedlikehold av hytter og stier.

Her er vi ved kjernen av utfordringen for utvikling av vår Europeiske Kulturvei fram til Nidarosdomen, ”The Route of St. Olavs Ways”. ( det har aldri vært noen særskilt pilegrimsled, men ferdselsveier for alle grupper av vandrere).

Først og fremst må en nå få etablert et stabilt system for overnattingssteder. Enkelte ”småskala tilbydere” har begynt å ha åpent bare i høysesongen. En måned i juli da det forsvarer seg økonomisk. Noen har stengt for godt. Lenken , livsnerven i vår Europeiske Kulturvei, svekkes. De som engasjert har stått på i 20 år for å ta imot pilegrimer og andre vandrere på Kulturveien, er blitt usikker på framtida. Skal vi fortsette? Tør vi å satse på utbedringer? Vi har ingen kontrakter og liten innflytelse på hva som skjer. Vi skal forholdes oss til markedskrefter og helst gjøre det som administrasjonen, som sitter i godt betalte offentlige stillinger, ser som ønskelig.

Skal markedskrefter styre ”småskala tilbydere” slik at det blir en ønsket økning fra 20 til 500 nye pilegrimer hver dag på overnattingssteder som ligger utenfor den kommersielle turistveiene? (ref.  Kulturminister Helleland)

Dernest er utfordringen å utvikle vår Europeiske Kulturvei som en opplevelsesvandring i lokal natur og kultur. Kulturveien må ha en klar verdiforankring. En særdeles aktuell og et høyst nødvendig engasjement som alle kan samles om, er å ta vare på jorda/skaperverket. I dette engasjementet møtes kirken og andre engasjerte grupper.

Det var miljøperspektivet som engasjerte når man i forkant av OL-94 diskuterte ”etterbruken”. Ansvarlige for miljøsatsning la fram ideen om å etablere en ”pilegrimsled” som et naturvennlig prosjekt. Ideen ble presentert på et seminar våren-92 med lokale og regionale myndigheter tilstede. Inspirasjonskilden bak dette engasjementet var Ola Storhaugen ved landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Sør Trøndelag.

På den Europeiske Kulturveien må åpne kirker og hellige steder få en sentral plass for alles historiske opplevelse og forståelse. Denne tilrettelegging vil imøtekomme pilegrimers ønske om ”åndelige rom”.

Miljøperspektivet, den kirkelige historiene, kulturelle og naturbaserte opplevelser vil gi vår Europeiske Kulturvei et nødvendig særpreg. Den vil invitere ulike grupper til vandring  og vil være bærekraftig i forhold til naturgrunnlaget og verdiskapende både kulturelt og økonomisk.

Takk til arrangementkomiteen for et hyggelig jubileum.