Året som gikk ved fiskesperren

- Vi har nå brukt fangsthuset ved sperra i flere uker og er veldig fornøyd med det.

  Foto: Illustrasjonsbilde

Meninger

Jeg er prosjektleder for bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Drivaregionen (ansatt hos Sunndal kommune) og vil bruke anledningen til å gi dere en oppsummering av bevaringsarbeidet vi har gjennomført i elven Driva i 2017.

Det er sant at ferdigstillingen av fangsthuset ved fiskesperren i Driva har vært veldig forsinket, men det påvirket ikke oppflytting av sjøørret over sperren nevneverdig.

Hovedutfordringen var å få vann i fisketrappen slik at vi kunne bruke den øverste kummen for å fange fisk. Flaskehalsen i denne sammenhengen var å få røret som skulle gå fra dammen og inn til fisketrappen, levert og montert.

TrønderEnergi sitt klekkeri/stamfiskhus på Vermøy ble brukt inntil fangsthuset ved sperra ble ferdigstilt. Den eneste ulempen for oss som jobbet med bevaringsarbeidet var at vi måte frakte fiskene fra fiskesperren og ned til Vermøy, og senere kjøre dem fra Vermøy og opp til utsettingsstedet igjen. Arbeidsdagene våre var altså noen ganger lengre enn forventet, men det påvirket ikke fangstene våre.

Vi har nå brukt fangsthuset ved sperra i flere uker og er veldig fornøyd med det – det fungerer altså sånn som det skal og vi ser fram til en ny fangstsesong i 2018!

Første gang vi kunne sette på vann i fisketrappen var den 10. august 2017, men det tok åtte dager før vi fanget de første sju fiskene i fisketrappen. Det var altså ikke sånn at det var fullt med fisk nedenfor trappa som ventet på å komme seg oppstrøms, selv om vi hadde relativt høy vannføring. Fisketrappen var i drift i 61 dager (til 17. oktober 2017) og vi fanget godt over 240 fisk. På vanlige dager hadde vi mellom null og 15 fisk i trappa, mens ved tre spesielle anledninger hadde vi henholdsvis 22, 31 og 67 fisk i trappa.

Hvorfor fangstene varierte så mye fra dag til dag kan vi ikke si, men det kan evt. ha noe med vannføringen å gjøre. En del av fiskene vi fikk i fisketrappen og som vi var 100 prosent sikker på at det var laks, slaktet vi med en gang. Av de 240 fisk som vi tok med til Vermøy anlegget eller som vi senere undersøkte i fangsthuset ved fiskesperren, ble 191 stk. tatt skjellprøve av. Skjellprøvene ble sendt til NINA i Trondheim til genetisk artsbestemmelse.

Gentesten viste at vi hadde fanget 167 sjøørret, 20 laks og fire artshybrider (= krysning mellom laks og ørret). En av disse sjøørretene døde dessverre ved den siste saltbehandlingen før utsetting, men de resterende 166 sjøørret ble satt ut ovenfor sperra. 45 av disse sjøørretene har blitt utstyrt med radiomerker gjennom et NINA-prosjekt som hadde til formål å følge med på elvevandringen forbi Grensehølen mellom Sunndal og Oppdal kommune.

Etter hvert skal vi også følge med på utvandringen fra elven igjen. Til dette formålet har det blitt etablert fire loggestasjoner langs Driva, tre nedenfor og en ovenfor fiskesperren. I NINA-prosjektet har det også blitt sluppet ut 10 dødfisk ved sperra som har vært utstyrt med radiomerker. Det kan evt. forklare hvorfor det har blitt observert en del dødfisk nedenfor fiskesperren i år. Generelt kan vi altså si at fisketrappen fungerer og at både laks og sjøørret finner veien inn i fangsthuset! Sjøørretene ser ikke ut til å være redd for fisketrappen, noe som vises i fangsttallene.

Planen for 2017 var å sette ut opp til 1000 sjøørret ovenfor fiskesperren - det har vi ikke klart. I tillegg var målet å utstyre 40-50 sjøørret med radiosender gjennom NINA-prosjektet – det har vi fått til. Målet for 2018 er å sette ut opp til 1000 sjøørret ovenfor fiskesperren, men det er ingen krav! Det er umulig å si hvor mye fisk vi kommer til å få inn i fangsthuset i løpet av neste sesong og dermed kan det godt hende at det blir umulig å frakte 1000 sjøørret forbi sperra.

Vi har i hvert fall kapasiteten og viljen til å gjøre det! For å sette de 166 sjøørret vi har flyttet oppover sperra i år i perspektiv, vil jeg gjerne trekke fram eksempelet fra elven Vefsna i Nordland som også var smittet med gyro. Her har de flyttet 3201 sjøørret forbi Laksforsen fra 2008-2016. Antall fisk som ble flyttet varierte mellom 50 (2013) og 864 (2009). Derfor synes jeg at vi har gjort en bra jobb i år når man tar i betraktning at vi bare hadde en halv sesong!

En annen ting mange er bekymret for er «rotenonbehandlingen» av Driva. Jeg har en nyhet for dere: det er ikke bestemt enda hvilket kjemisk virkemiddel som kommer til å bli brukt i elvene våre! Det kan være CFT-Legumin, som inneholder 3,3 % rotenon, men det kan like godt være noe annet. Lærdalselvi i Sogn og Fjordane har blitt behandlet med en løsning som inneholder både en syre og aluminium som dreper hovedsakelig parasitten og ikke fiskene.

Lærdalselvi har blitt friskmeldt den 30. oktober 2017! Det viser altså at aluminiumsbehandlingen fungerer. I tillegg blir det utviklet en annen alternativ metode som inneholder klor (samme som i vaskemiddelet Klorin) og som har vist seg å være veldig effektivt i å drepe gyro-en.

Det betyr altså at det finnes to alternative metoder som er evtuell mer skånsom ovenfor naturen enn CFT-Legumin og som evtuelt kommer til å bli brukt i Drivaregionen. Den første, kjemiske behandlingen i vassdragene våre kommer ikke til å bli gjennomført før 2022 og dermed er det nok tid for å teste ut disse alternative metodene!

Mer informasjon om både parasitten, behandlingsmetodene, fiskesperren, smitteforebyggende tiltak, bevaringsarbeidet, m.m. finnes på prosjektnettsiden www.drivaregionen.no. Ved spørsmål kan dere også gjerne sende meg en epost: michael.puffer@sunndal.kommune.no.