Nulltoleranse med null verdi

Hvordan kan vi voksen forvente oss at barna skal slutte å mobbe dersom vi selv ikke gjør det?

Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil.

Thorbjørn Egner
Meninger

Nå skal alle fylker få sine egne mobbeombud og de politiske partiene overbyr hverandre om begrepet nulltoleranse for mobbing.

Det er flott at det settes fokus på problemene forbundet med mobbing. Det er viktig at man tar tak i både mobbere og mobbeoffer, de trenger oppfølging på hver sin måte. Vi må bare passe på at det ikke blir som alle de andre gangene vi har snakket om å jobbe mot mobbing; det er blitt mange fine ord, men svært få konkrete tiltak og resultatene har vært langt fra oppløftende.

Det er igangsatt egne antimobbeprogram, skolene har tette oppfølginger og media har skrevet spalte opp og spalte ned, men mobbingen ser altså ut til å vedvare. Hva er det vi gjør feil?

Jo, vi kan ikke la politikerne vedta nulltoleranse mot mobbing, og så tro at alt ordner seg av seg selv. Et mobbeombud kan kanskje ta for seg de mest alvorlige tilfellene, dersom de noen gang blir fremmet for ombudet.

Arbeidet mot mobbing starter ved frokostbordet, foran TV-en, i bilen på vei til skole eller trening, i kommentarfeltene på sosiale medier, ved bardisken, ved restaurantbordet, på foreldremøtet, ved sengekanten, i klasserommet, i skolegården, på fotballbanen, i kirka, på pauserommet på jobben … Med andre ord; nulltoleranse har null verdi om vi ikke tar den til oss og setter den ut i hverdagslivet.

Hvordan kan vi voksen forvente oss at barna skal slutte å mobbe dersom vi selv ikke gjør det? Det å baksnakke noen i bilen, mens ungene hører på, eller få utløp for frustrasjon og mangel på egen selvfølelse via giftige og hånlige kommentarer på sosiale medier avler mobbing raskere enn hodelusa sprer seg nå i vintersesongen.

Vi må bare ikke innbille oss at barna og ungdommene våre er et eneste hakk bedre enn oss selv. Så lenge voksne fortsetter å baksnakke, spre rykter og tillate seg uttalelser som er på grensen til ærekrenkelser – ja, så kopieres vi villig vekk.

Den «uskyldige» kommentaren om naboen over middagsbordet kan føre til at dine egne unger blir plagsomme mobbere som – før de helt skjønner hva som skjer – selv blir mobbeofre. Mobbingen er grei sånn, den slår til når som helst, mot hvem som helst. Skal dette stoppe må vi som voksne ta ansvar. Vi skal selvsagt ikke kneble ytringsfriheten, men vi kan godt bli mer bevisste på hva og når vi sier ting.