Ny regjering med senere pils, slutt på pelsing, og mindre inntekter til kommunene.

For en altoppslukende avisleser er regjeringsskifte eller ny regjering en kjærkommen gave.

Skjønt den siste tiden har ikke vært kjedelig for oss avislesere, mye «delikat» stoff.

Først Giske-saken, blant annet med partikollega Line Oma (Ap) , så Jane Meyer (H), deretter Ulf Leirstein (Frp), Dag Rønning (Sp) og Kristian Tonning Riise (H), og så har jaggu også Trine Skei Grande vært ute på galeien; akkurat det siste er nok ikke verre enn det er å leve med det. Nei, en skal ikke harselere med dette. Selvsagt bare trist og trasig.

Så til den nye regjeringen. Denne gangen settes senere pils, slutt på pelsdyrnæringen, og ytterligere reduksjon av eiendomsskatten, på dagsorden.

Og økte avgifter – blant annet dieselavgifter. Det med avgifter overrasker vel for så vidt ikke da Venstre etter hvert må få betegnelsen som avgiftspartiet - ja, hvem husker ikke plastposeavgiften og flyseteavgiften.

At Frp tar innover seg Venstre i regjeringskontorene, må en si for så vidt forundrer, i den grad en skal forundres over politikere.

Frp gikk som kjent før stortingsvalget i 2013 sterkt imot bomavgifter, ut med mullah Krekar, og ned med innvandringskvotene.

Bomavgiftinntektene har aldri vært høyere enn nå, og Krekar lever i beste velgående her til lands, med justisminister fra Frp, og Venstre har neppe tenkt å redusere innvandringskvotene. En kan ikke si annet enn at Frp er utrolig tilpasningsdyktig.

Senere pils er tydeligvis viktig for hverdagen til nye regjeringen, men vitner mer om behov for popularitet i visse kreter enn seriøs politikk.

At regjeringspartiene kan slakte pelsdyrnæringen nærmest over natten, må jeg si ikke tilkjennegir ansvarlighet eller forutsigbarhet. Men når det berører Distrikts-Norge har det tydeligvis ikke så mye å si.

Eiendomsskatten har levd farlig under regjeringen Solberg, denne gangen reduseres den maksimale skattesatsen fra 7 til 5 promille for boliger og fritidseiendommer, og ca 70 kommuner blir berørt av dette i sin virksomhet - og langt flere kommuner om en relaterer økonomiplanene for de nærmeste årene. Mangel på forutsigbarhet for kommunene. Politiske posisjoner synes å være det viktige mantra.

Merket meg at lakselusa ikke er noe tema, og det skyldes selvsagt at her er sterke kapitalkrefter inne, og skal de berøres, er det helst ved skattereduksjoner.