Selv om feilslått flørting i fylla eller kleine sjekkeforsøk på jobben ikke burde finne sted, så blir det som vakre og romantiske sommerflørter å regne, når den ene historien etter den andre dukker opp av den politiske og illeluktende hengemyra der ute. Hvem tror disse politiske tillitsvalgte at de er? Og hva slags organisasjoner er det som beskytter disse drittsekkene?
Jo, så langt så har de aller fleste av de norske politiske partiene hatt sine svin på skogen og skjelettene har ramlet ut av skapet ett etter ett. Ledere og tillitsvalgte står fram på rekke og rad og forteller hvor triste og leie seg de er, og mange prøver etter beste evne å vise til at de ikke visste noe eller ikke skjønte hvor alvorlig det har vært. Og disse skal være våre fremste tillitsvalgte?
Hvor ille må det være for at noe skal bli tatt alvorlig? Ti bekymringsmeldinger mot en tillitsvalgt og partiet gjør ingenting?!
Sannheten er nok dessverre den at det slett ikke bare er tillitsvalgte som har trodd eller i alle fall har hatt et håp om at det bare har vært snakk om rykter og sladder. Janteloven og misunnelsen er jo tross alt sterkere enn kjønnsdrifta hos noen, så vi slår av for kjentfolk, liksom.
Dette ligner skremmende mye på de utfordringene som man har innen barnevernet; man vet det finnes barn der ute, i lokalmiljøet, som blir mishandlet, men fordi man ikke tør tenke tanken på at det faktisk skjer, så er det også vanskelig å oppdage.
Til stede på et politisk seminar i Oslo for noen år tilbake, der det blant annet ble snakket om hersketeknikker og makt, kom jeg i snakk med en representant for det aktuelle ungdomspartiet. Vi pratet litt om dette med maktforhold mellom tillitsvalgte og nye medlemmer. Vedkommende fortalte at man hadde én veldig enkel huskeregel; "Du p***r ikke nedover".
Altså, dersom avstanden i enten makt- eller aldersnivå var å anse for stor, så var det uaktuelt å innlede noe intimt forhold, og for øvrig så var arrangement i regi av organisasjonen alkoholfrie. Ja, og så var det alltid den som var eldst eller var øverst i organisasjonshierarkiet som hadde hovedansvaret for at man forholdt seg til disse reglene. Klare regler og klare ansvarsområder; spør du oss er dette en praksis til etterfølgelse.