Det er lett å glemme de menneskelige sidene i samfunnet, men det er virkelig disse sidene som betyr noe.

Personlig mener jeg den viktigste oppgaven for et samfunn er å legge til rette for at ungene våre får en god oppvekst, ved å forme dem til å bli trygge, gode, fornuftige og sunne mennesker. Det er de som er framtida, og det er de som må løse framtidige utfordringene ved å ta riktige og sunne valg.

Miljøproblemer og framveksten av hat på grunn av etnisitet er noen av de største problemene vi har i dag. For å klare dette er det også viktig at de får sterke røtter til sitt hjemsted. Et sted de kjenner, er glad i, og kan alltid kan komme tilbake til.

Barnehage og skole er i mange tilfeller navet i ei bygd, det gir arbeidsplasser og øker attraktiviteten for boende og folk som ønsker å bosette seg der. Dette gjelder særlig Innset som har relativt lite landbruk og få bedrifter, altså ei sårbar bygd.

Nedleggelsen av Innset og Voll skole, og Innset barnehage

Mange politikere måler graden av suksess gjennom økonomi, og sparing er et av virkemidlene. Hovedargumentet for at skolene på Innset og Voll skulle legges ned, var trang økonomi.

Daværende rådmann Birger Hellan mente at kommunen kom til å spare 3 000 000kr på å legge ned Innset skole og Innset barnehage (Bekken, 2016). Det er mange som stiller seg skeptiske til dette tallet, og mener at Hallan utelater flere viktige faktorer som bl.a. at ingen lærerstillinger skal kuttes og at elevene trenger det samme skoleutstyret.

I følge beregninger som Landslaget for Nærmiljøskolen benytter, står lærerutgiftene for 85-90% (Fagerheim, 2014). De resterende 10-15% går til bl.a. vedlikehold av bygningsmasse og skoleutstyr. Ut fra dette regnestykket er det ikke utenkelig at den reelle besparelsen for Kommunen ved å legge ned Innset skole og Innset barnehage, vil komme på ca. 300 000-450 000 kr hvert år. Et annet argument fra kommunens side var at en større skole er bedre enn en liten skole.

I dag finnes det ingen entydig forskning som sier det ene er bedre enn det andre, noe som to av de mest sentrale politikerne i Rennebu er enige i. Jeg mener det er lærere som gjør skoler gode, og at småskoler er like så gode, kanskje bedre enn store, fordi ungene får en sterkere forankring med det sosiale livet i bygda og at skolehverdagen som oftest bli mer oversiktlig for både elever og lærere, og at lærerne i de fleste tilfeller få mer tid til hver enkelt elev. Innset skole praktiserte aldersblanding, og forskning viser at denne strukturformen i barneskolen trolig er gunstig for elevene (Bjørbekk, 2016). Innset skole gjorde det veldig bra for noen år siden på nasjonale prøver.

Konsekvenser av nedleggelsene

I dag ønsker de aller fleste innsetinger å sende sine unger til Fagerhaug barnehage i Oppdal kommune, og ikke på Berkåk av forskjellige grunner. Krefter på Innset har søkt om å opprette en privat barnehage på Innset, som da trenger tillatelse fra Rennebu kommune. Dette har strandet, fordi initiativtakerne har møtt trenering av saken fra Rennebu kommunes side. Spørsmålet er om Berkåk kan regnes som et fullverdig alternativ da det for mange vil medfører 6 mil ekstra kjøring hver dag.

Skole på Innset og Voll er viktig for at bygdene skal utvikle seg, både for aktivitet, fremtidstro og innbyggertall. Når småbarnsfamilier ønsker å bosette seg i Rennebu, og får vite at ungene deres må kjøre med taxi og så buss i 1,5 - 2 timer daglig, blir det vanskeligere å velge steder som Innset og områder lengre vekk fra Berkåk. Her må ikke unger fra Nerskogen og Grindal glemmes! Er det rett av kommunepolitikerne å kreve dette av våre minste? Det er vår fremtid vi snakker om, de mest dyrebare! Dessuten vil foreldrene bli belastet med merkjøring til bl.a. foreldremøter og henting fra SFO. Rennebu kommune undergraver sine bygder og undergraver dermed seg selv.

For ungene på Innset sin del, må de nå fraktes langs en av de verste strekningene langs E6 i Trøndelag. Stavåbrua har flere ganger vært i media på grunn av at den utgjør en stor sikkerhetsrisiko å kjøre over, særlig på glatt vinterføre, og den har manglende bæreevne. Likevel velger kommunepolitikerne i Rennebu å sende ungene på denne veien. Det er ikke uten grunn at det er bestemt at E6 mellom Ulsberg og Berkåk skal utbedres. Men hva skjer når arbeidet med veien skal gjennomføres, det vil bli mye ventetid, og farlige situasjoner vil oppstå!

Forskjellsbehandling

Nedleggelsene av barneskolene og barnehagen på Innset og Voll var et veldig hardt slag mot bygdene og grendene i Rennebu. Det var dette som fikk begeret til å renne over, særlig for innsetingene, fordi dette var ikke den første gangen innsetingene følte seg tråkket på av Rennebu kommune.

Rennebu kommune har brukt mye penger på å profilere Berkåk ved blant annet å oppgradere Berkåk samfunnshus og Rennebuhallen til rundt 30 millioner kr, penger som kunne vært brukt til fortsatt drift av Innset og Voll skole, og et nytt skolebygg på Voll. Politikerne i Rennebu kommune visste at det var mugg i Voll barneskole. Hvordan kunne dere tillate at ungene på Voll barneskole brukte lokaler som var mugginfiserte, mens dere brukte penger på å profilere Berkåk?

Like etter at Innset og Voll skole og Innset barnehage ble lagt ned, kjøpte kommunen ei industritomt til 5 millioner kroner på Berkåk. Industritomta ble solgt av Sandehytter, men tomta er kjent for å ha myrgrunn, og det krever derfor store investeringer for at man kan bygge noe der. Dessuten må det brukes penger på å rive eksisterende bygg, som for øvrig har store setningsskader. Dette var å helle salt i såret på folket nedi Rennebu og oppe på Innset! Det må også nevnes at Rennebu kommune fra tidligere har ei industritomt på Berkåk som har hatt liten interesse fra næringslivet og står tom (Morken, 2017).

Flere ganger har det blitt fremmet forslag i kommunestyret om å privatisere kommunale veier på Innset som er livsviktige for at folk skal ønske å bo der.

For noen år siden var det en familiefar som ønsket å bygge hus på Innset, og spurte Rennebu kommune om de hadde tomt å selge. Han fikk til svar at de ikke hadde det, men derimot på Berkåk lå alt til rette for å kjøpe tomt. Han ble så irritert at han kjøpte seg hus på Oppdal og flyttet dit. I dag har han flyttet tilbake til Innset, fordi det er der han og familien ønsker å bo, og ikke på Berkåk. Dette er ikke et enkelttilfelle, men noe flere som ønsker å bosette seg på Innset har erfart!

Innset er ei bygd der flere driver med jordbruk. Det ble bevilget penger til å kartlegge beiteforholdene gjennom en beitebruksplan i Rennebu, men Innset sogn og Gisnadalen ble glemt. Innset-Vest beitelag gjorde kommunen oppmerksom på dette, men da fantes det ikke midler. Det er merkelig at politikerne i Rennebu kommune syntes det var naturlig å utelatte disse områdene i første omgang, særlig når vi finner to villreinstammer som oppholder seg i dette området.

Hvilke konsekvenser har for eksempel hyttebygging for sau og villrein i området? Skyldes dette mangel på interesse eller erfaring med villreinen fra kommunens side? Etter stor innsats fra landbrukssektoren i Rennebu kommune, klarte de å skaffe nok penger. Dette er et typisk eksempel på hvordan innsetingene føler seg behandlet.

Noe som jeg er veldig stolt over, er innsetingenes dugnadsinnsats! På grunn av manglende vedlikehold på Innset skole ble hele skolen malt utvendig på dugnad. I 2008-2009 ble en ballbinge satt opp på dugnad, mens utgiftene til materialer ble bekostet av Rennebu kommune, Innset skytterlag og tippemidler, i alt ca. 400 000kr. Her var flere aktører som bidro. Også kommunen viste da ansvar. Et gjerde med grinder rundt utearealet på skolen og barnehagen ble gjort på dugnad, men noe som er veldig smålig av Rennebu kommune, er at grinda, og til og med den ene grindstolpen ble demontert og kjørt bort da de la ned Innset skole.

Fremtid i Rennebu kommune?

Under ordfører Ola Øie har bygdene og grendene rundt Berkåk blitt svakere og det er skapt mer splid og fortvilelse for folket i kommunen. Dette er veldig trist!

Ola Øye oppfattes ikke som en ordfører for hele kommunen, men bare for Berkåk (Aalberg, 2017; Dahle, 2017; Gorsetbakk, 2017)! Da er det kanskje ikke rart at bygdene sør i Rennebu ikke ønsker å være en del av Rennebu kommune og heller vil se til Kirsti Welander og Oppdal kommune. Hvis Rennebus ordfører og politikere mener vi i sørenden av Rennebu er egoistiske og ikke tenker på hele kommunen, må de først gå inn i seg selv.

Jeg mener politikerne i Rennebu hadde hatt godt av å se over til hvordan Tynset kommune har satset på bygdaskolen på Fåset. I dag er Fåset skole en meget god skole og dette har ført til at bygda har vokst og har fremtidstro.

Hvis Rennebu mot all formodning skal overleve som kommune, må ikke bare bygdene og grendene rundt Berkåk si i fra at nok er nok, men også berkåkinger selv. Ikke minst må politikerne med Ola Øie i spissen vise i ord og handling at hele kommunen har verdi og ønskes å satses på. Dagens skeive prioritering vil fungere som dynamitt og ikke kitt! Hvis ikke kan politikerne like gjerne gjøre om slagordet til Rennebu kommune til: «Berkåk - et godt sted å være!»

Les svarinnlegget fra ordfører Ola Øie her: