Sjarmøren har en høyere status enn flyfilla

Det er vel langt over grensen å beskylde dem for å ha en demensdiagnose, men en kan saktens undres.

Young Well-Dressed Couple in Elegant Fashion Clothes Hugging. Lifestyle 

Balansegangen mellom å la de riktige hundene ligge begravet i fred og ro, og grave fram dem som bør og skal bli konfrontert og stilt til ansvar, er ikke enkel.

Meninger

«Den som ikke har gjemt seg nå, må stå» Barndommens gjemselkode rinner meg i hu i overgangen til et nytt blankt og ubrukt år.

Den som ikke har det klart med nyttårsforsetter nå når årets første og mørkeste måned går mot slutten, kan kanskje likeså godt bare la det være eller?

Det er nok noen hederlige unntak vil jeg tro, det gjenstår tross alt godt over trehundre dager av dette nye året, og mye kan gjøres på den tida.

For eksempel kan det være noen politikere og kulturpersonligheter som har behov for å reise kjerringa bokstavelig talt. Og da håper jeg at ingen engang tenker tanken en gang på at det er for sent med den slags på nyåret.

Tvert imot så vil det for mange av dem være helt greit og faktisk også helt på sin plass med noen gode forsetter både for dette året og i uoverskuelig framtid. Merkelig i grunnen at oppegående mennesker i framtredende posisjoner skal være så glemske og unnvikende.

Det er vel langt over grensen å beskylde dem for å ha en demensdiagnose, men en kan saktens undres. Selektiv hukommelse er et ofte benytta begrep i heimen hos oss, for det hender at det blir snakka om ting som det av ulike grunner er like greit å late som at en har glemt, temmelig fort også faktisk.

For eksempel hadde jeg på senhøsten et innspill om rydding i et par kjellerrom. Da jeg brakte det på bane igjen på nyåret, så kikket gubben uforstående på meg da jeg påsto at det hadde vært nevnt tidligere. Han på sin side hadde visst snakka om noen glidelåser som skulle vært reparert i en arbeidsjakke og ei bukse, men jeg kan ikke skjønne at det var noe jeg hadde hørt om før.

Eller; jeg hadde kanskje en erindring langt bak i hodet et sted om at han hadde snakka om det, men jeg synes det er mer behagelig å late som at jeg ikke hadde fått det med meg enn å svette og prakkes med symaskina. Kan det være snakk om noe sånt hos våre topp tillitsvalgte og kanskje?

Innimellom oppleves sannheten ubehagelig, og det å gå inn i konflikter er utfordrende for de fleste av oss, så der er vel ikke ledende politikere og folk i framskutte posisjoner i samfunnet noe unntak ser det ut til. At det kan gå på troverdigheten løs er ikke så rart.

En forventer at de folka en setter i makteliten på toppen skal gå foran som gode eksempel, og der har det vært mye rart den siste tida, det er liten tvil om det. Personlig så tror ikke jeg at det er så lurt å slå seg på brystet og både si og tenke høyt at dette er et fenomen som er av ganske ny dato – hadde det vært snusket og røsket litt rundt så tror jeg overraskende mange hadde hatt svin på skogen, og det kan være en mulighet for at flere helter hadde mistet sin status.

«En forsvoren ting gjeng helst ikring» sa mor mi bestandig, og det er vel flere som har oppdaga at det kan være lurt å holde seg litt bakpå og være litt ydmyk. Jeg skjønner godt at det begynner å bli nok om denne «#metoo» saken i all slags media, sant å si så er det litt skummelt at det blir sånn at det nesten slår motsatt tilbake.

Temaet blir så overfokusert at det blir bagatellisert, og nesten neglisjert til slutt, og det er ingen tjent med. Balansegangen mellom å la de riktige hundene ligge begravet i fred og ro, og grave fram dem som bør og skal bli konfrontert og stilt til ansvar, er ikke enkel.

Det er faktisk litt rart å betrakte dette litt utenfra med et blikk på det tradisjonelle kjønnsmønsteret. Selvfølgelig er det helt på sin plass at menn som grafser på damer som finner den typen oppmerksomhet ubehagelig, får klar beskjed om at den typen oppførsel ikke hører hjemme noe sted.

At en godt voksen dame har noen heftige eskapader i en kornåker med en gutt som er langt yngre enn henne selv, oppfattes av mange som mye mer greit. Vi kan like det eller ikke, men det er ennå i dag sånn at det er enklere for en gutt på fest på lokalet og skryte av sitt amorøse eventyr med en mye eldre dame, kanskje til og med en kjendis enn for en jente med en godt voksen mann, frivillig?

Sjarmøren har en høyere status enn flyfilla. Det er sjelden sånne handlinger fortjener skryt etter min mening, men det er nå en gang sånn at det oftere blir oppfatta som trakassering av oss damer enn av mannfolk.

I likestillinga sitt navn så er vi altså fortsatt ikke kommet så veldig langt akkurat på det området. Og ja – jeg er fullstendig klar over at også menn føler seg krenket og blir utsatt for oppmerksomhet av seksuell karakter som oppleves feil og ulovlig, og det skal selvfølgelig ikke tolereres.

Jeg er ikke bestandig er enig med statsministeren, men akkurat den saken om vår nyvalgte kulturminister bør nå legges død en gang for alle etter min mening. Så kan heller alle våre politiske valgte og andre gå i seg sjøl og ta et oppgjør med egne holdninger og oppførsel der det måtte være behov.

Da kan nyttårsforsett a la politimester Bastian være helt på sin plass – «Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil»