Vi har stor sympati for argumentene til Kyrre Riise (V), Olav Martin Mellemsæter (H) og Kari Toftaker (SP) i siste bygningsrådsmøte i forbindelse med sluttbehandlingen av detaljreguleringsplanen for den nye idrettshallen. Dette til tross, våre folkevalgte har sovet i timen.

Det er lovlig sent å komme med argumenter, uansett hvor gode de er, i sluttbehandlingen av en sak som på en eller annen måte har vært i spill i flere år. Uansett hvor gode hensikter man har ved å legge fram nye elementer i 12. time, så kan det dessverre ofte oppfattes som et forsøk på å forsinke eller stoppe en pågående prosess. Vi mistenker absolutt ikke at så er tilfelle i denne saken, men så gode og vektige argument burde vært lagt på bordet for lenge siden.

Og Riise har rett når han påstår at det ikke er gjort godt nok forarbeid når en sambygging av de to hallene så langt ikke har vært et seriøst alternativ. Men alle som nå er misfornøyd med at det ikke har vært vurdert, blant annet aktører innen turistnæringen, kunne ha kommet med sine innspill når saken ble lagt ut på høring.

Allerede i desember la våre representanter i fylkestinget, Ingvill Dalseg (H) og Kristian Torve (Ap) inn et hvileskjær for våre lokale politikere under behandlingen av saken i fylkestinget. Men det var ingen som kjente sin besøkelsestid, og saken seilte videre.

Nå skal det sies at våre folkevalgte må pløye gjennom en anselig mengde med saksdokumenter før alle møtene de deltar i, og alle som én, bortsett fra våre to ordførere, stiller opp for fellesskapet som amatører; de må utføre oppgaven på fritida uten lønn. Likevel, selv amatører kan angripe sakene på en profesjonell måte; å sette seg inn i hva som holder på å skje før man møter opp for å behandle og vedta saker. Mange ganger er det slik at man da fokuserer på saker som man interesserer seg for, og her har det tydeligvis ikke vært altfor stort engasjement for idrettshallen. Jo, man har vært positiv og "alle" har vært for den, men det er først når det har begynt å bli alvor i prosjektet at man har studert det med argusøyne. Og det viser seg å være for sent. Om ikke annet så bør det være en lærepenge til neste gang man skal bruke 20 millioner på et prosjekt. Et positiv bieffekt er at man da også vil kunne unngå en del omkamper.