Hvordan skal noen kunne vite hva som er tanken bak, hvis den ikke kommer til syne?

Dette er et sitat av Lars Saabye Christensen, som passer godt til ordfører Ola Øies innlegg i avisa for noen dager siden. Et innlegg hvor han prøver å tilbakevise det Vegar Hyttebakk påpeker om at Innset er blitt stemoderlig behandlet.

Øie hevder han ikke er noen grendafiende, og det tror jeg heller ikke han er rent personlig. Men i kraft av ordfører, vil jeg nærmest se på ham som det. Det hjelper ikke med all verdens fine ord, om det ikke vises i handling.

Hvordan tror ordføreren det føles, når du fra før føler deg sviktet, og noen kommer og plyndrer skolen din for inventar, før barna er ferdige med skoleåret? Det hadde kostet så lite å vente en dag eller to. Ingenting av det skulle brukes før til høsten likevel, og mye av det ble vel heller ikke tatt i bruk da, men stuet bort på et lager. Hvorfor ser man ikke at det er menneskelige faktorer oppi det hele? Hvorfor måtte barna oppleve dette? Var det nødvendig å få dem til å gråte? Var det ikke nok at de mistet skolen sin, om ikke ekstra steiner skulle legges til byrden?

Det er sånne ting, som gjør at man føler seg ekstra tråkket på som innseting, og det ville enhver gjort i samme situasjon. Man føler at man ikke har noen verdi for kommunen, når de kan holde på slik, uansett hvor mange flotte ord de skriver i avisa.

Jeg skal ikke nevne for mange eksempler, men jeg vil trekke frem det at flere saker er satt på vent av kommunen, i påvente av en avgjørelse i grensejusteringssaken. Altså blir man behandlet som annenrangs innbyggere, og lever nå i et slags vakumm, inntil grensejusteringssaken er avgjort. Da tenker jeg litt på hva som vil skje, om det ikke blir noen grensejustering eller kommunesammenslåing, når vi blir behandlet så dårlig allerede. Så vidt jeg vet er vi fortsatt en del av Rennebu, og ordføreren hevder han er glad i og jobber for hele kommunen. Hvordan kan han tillate slik behandling av oss da?

I mitt hode, er det mest naturlig å være god mot noen som tviler på deg, om du vil beholde dem. Prøve å få dem til å føle seg verdsatt og inkludert. Rennebu kommune gjør det stikk motsatte, men forventer at vi skal kalle oss rennbygg og jobbe sammen mot et felles mål.

Om kjerringa di vil skilles fra deg, fordi hun føler seg utnyttet og lite elsket; er da løsningen å utnytte henne enda mer og vende henne ryggen totalt? Er det ikke da man virkelig setter inn støtet og prøver, om man vil beholde ekteskapet? Ikke bare si henne all verdens gode ord, men også følge opp med handling. Ikke tråkke på henne, men fortelle henne hvor mye hun er verdt. Ikke i form av det hun bidrar med økonomisk, men som menneske. Hvordan kan du tro du kan få respekt fra henne, om du selv behandler henne respektløst?

Det trenger ikke å koste noe og gi innbyggerne følelsen av inkludering. Det er bare å behandle dem likt med alle de andre i kommunen. Nå er det dype sår som må gro, og de heles ikke ved å stadig gi oss nye hugg.