Under revyvisekvelden på kulturhuset sist helg svarte Per Volden på et spørsmål fra programleder Inge Lauritzen med et spørsmål til publikum; vil dere ha flere runder med «The Stuping Haukråks»? «Ja», svarte publikum, og «ja» svarer også vi.

Det er ikke bare det at en ny omgang med revykvelder i regi av lokale spilloppmakere er morsomt og underholdende, et levende revyliv i ei bygd forteller ganske mye om bygda der det skjer.

Det forteller om samarbeid og samhold, om kreativitet og livsglede, det forteller om engasjement og det faktum at man kan ha det trivelig sammen.

Gode revyer er også som speil som viser lokalsamfunnet slik det er, kanskje overkarikert og uhøytidelig, men den som ikke kan tåle litt skjemt og spøk avslører også fort mangel på selvsikkerhet og selvinnsikt. Og så får man kanskje et lite skråblikk på tilværelsen, vi våger til og med påstanden om at god revy er bra for demokratiet.

Revy med sang, musikk og treffende replikker fyller også tomrommet mellom seriøse teaterstykker med Riksteateret og amerikanske kassasuksesser på kinolerretet. Og revy er kortreist kultur, selvgjort og ekte vare – om man tar kunstformen seriøst naturligvis.

Revyvisekvelden viste også linjene bakover i tid, samt at mer moderne tekster satte fokus på hva vi er opptatt i dagens samfunn. En god revyoppsetning kan og bør være drivhus for kommende kulturtalenter, sånn kan den også være en brubygger mellom generasjoner slik som enkelte sportsgrener eller andre kulturaktiviteter.

Revy er jo ikke bare de som står fremst på scenen i rampelyset; det er scenografi, lyd, lys, nye tekster, catering, markedsføring, billettsalg – massevis av aktiviteter der man kan skape noe sammen.

Så svaret er nok en gang «ja» – vi trenger nye øyeblikk med «haukråker» – som et lokalt og viktig supplement til det som allerede finnes av tilbud på kulturfronten – det er bare å avtale det første møtet over en kaffekopp eller tre – forventningene ligger allerede i lufta – det var ikke akkurat et tvilende publikum som klappet i hendene da Per Volden kastet spørsmålet ut i lufta. Har man sagt A, så er det vel bare å følge opp med resten av alfabetet.