Det er jammen ikke til å tro, men i disse dager feirer jeg et aldri så lite jubileum. For fem år siden forvilla jeg meg opp på fjellet fra Grünerløkkas asfalt og kaffe latte, og skulle avtjene ett års vikariat som journalist i Opdalingen.

Første dag jeg kom på jobb fikk jeg beskjed om at redaktøren hadde sagt opp jobben og skulle flytte nordover; kunne jeg tenke meg å ta over jobben hennes? Vel, det var kortversjonen av overgangen fra journalist og tilbake i ny redaktørjobb.

Det har vært fem innholdsrike år for å si det mildt; med alt fra E-verksak, brøyting av seterveier, sentrumsplan, idrettshall, p-plasser, skolenedleggelser og kommunereform. Det har ikke vært kjedelig, for å si det sånn.

Om det var med vilje vet jeg ikke, men sjefen mente vel kanskje at en reportasje fra Revmoen med tusenvis av revetisper i brunst var en passende førsteoppdrag for en tidligere redaktør i Cupido. Her var det jo tross alt snakk om sterke kjønnsdrifter.

Da jeg kom på jobben i dag dukket følgende status-minne opp på Facebook:

Da har man altså vært på reportasjetur til en revefarm. Der i gården er det blant annet brunsttid for øyeblikket. Lenge siden jeg har "tygd" luft, men dæven det var stint. Ble kjørt av lederen for det lokale bondelaget i en bil brukt i gårdsdriften og det var utrolig godt å sette seg inn i en bil som luktet fjøs da foto-oppdraget var over.

Du verden som tida flyr, revebrunst er fortsatt ikke favorittlukta, men nå er det jo nesten slik at når det blåser nordavind og dunsten fra Revmoen kommer sigende sørover så vet jeg en ting: Jeg er fortsatt et godt stykke unna Grünerløkka, jeg er hjemme.