Etter at Rennebu kommunestyre vedtok å legge ned Voll og Innset skoler vakte det forståelig nok sterke reaksjoner i grendene som ble berørt.

På Voll har man gått så langt som å ta initiativet til å starte en privatskole som et alternativ til den kommunale skolen som ble lagt ned. I disse dager gjør en rekke foreldre, og forhåpentligvis en rekke barn som blir tatt med på råd, viktige valg; skal vi fortsette på Berkåk eller skal vi starte på Voll.

Det kan være flere grunner til at man velger bort den kommunale skolen med et stort og aktivt læremiljø, muligheter for barna å bli kjent med flere venner og faktisk velge de vennene de selv ønsker, møte de barna de ellers møter gjennom sine fritidsaktiviteter og så videre. Noen er skeptiske til for store miljøer, reiseavstand og enkelte elever har også spesielle behov som man kan ta bedre vare på med en skole med 15–20 elever.

Det som mange kanskje likevel synes er en utfordring er at det er en kommunalt ansatt som fortsatt hever kommunal lønn som samtidig er daglig leder på det som blir en konkurrent til den kommunale skolen. Rennebu kommune får offentlige tilskudd til sin skoledrift direkte linket opp til antall elever på de forskjellige trinnene. Når privatskolen starter opp taper Rennebu kommune tilsvarende i tilskudd, mens privatskolen får overført penger fra det offentlige.

At man inntil videre jobber gratis for den private skolen er kanskje en slags unnskyldning, men til sammenligning, dersom man mottar støtte fra Nav Arbeid er det ikke lov å jobbe gratis for noen som helst. I mange private bedrifter er det klausuler i arbeidskontraktene om at man kan risikere å miste jobben dersom man jobber for konkurrerende bedrifter. Sånn burde det også være i det offentlige. De som velger å beholde sine barn i den offentlige skolen i Rennebu synes nok ikke det er så greit at deres skattepenger går med til å skape en konkurrent til den skolen de selv har valgt.

Det er helt greit å ønske et alternativt tilbud. Det er beundringsverdig at man tror så på en sak at man velger å brette om ermene og bruke tid og energi på et prosjekt, men det er ikke greit å ri to hester. Dette gjelder ikke bare i skolesaken i Rennebu, det gjelder også politikere, offentlige ansatte i stat, fylke og kommune og det gjelder familie og venner.

Dette er et viktig prinsipp i små lokalsamfunn som Oppdal og Rennebu der det er viktig å vite hvilken hatt og rolle personen man snakker til har på seg akkurat der og da.