Våre vintertoppidrettsutøvere sliter med vinden i Pyeongchang, mens Trumps hentesveis har utfordringer i de lumske vindkastene i DC. Blåsten bryr seg altså ikke om landegrenser, og ser heller ikke forskjell på høy eller lav. Selv om det som regel blåser litt mer på toppene enn nede i lavlandet.
Under de pågående olympiske lekene, er vinden så ille at flere øvelser er utsatt, og der de er gjennomført, klages det på tilfeldige sidevinder som gjør forholdene urettferdige. Noe som virker spesielt å gå ut over de norske deltakerne. Av en eller annen grunn.
Vi, som verdens rikeste idrettsnasjon, med ressurser de fleste andre ikke bryr seg om å drømme om en gang, deler forresten av vår overflod, selv når vi er småsure over værgudenes luner.
For det skal vi ha, vi er et raust folkeferd! For eksempel tar den norske delegasjonene utav sin godhet (for å sitere Emil), med seg nok astmamedisin til å kurere hele den koreanske halvøya. Hvorfor ikke, når kofferten først skal pakkes for langtur?
Altså tilstrekkelig med brukerdoser og forstøverapparat til at samtlige innbyggere, både i nord og sør, blir kvitt både tungpust og spredning av basselusker (nå er jeg usikker på om Ventoline hjelper mot host og hark), men spredning av uhumskheter er det i hvert fall nok av i området fra før av, ikke sant?
Så dette må da være fredsmegling i (olympisk) toppklasse, er det ikke det da?
Og hvis du synes jeg er i overkant kynisk; og at jeg ikke bryr meg om idrettsfesten som pågår. Det har jeg ikke tid til å kommentere på nåværende tidspunkt. Det er OL på TV.