Takk for svar på mitt leserinnlegg som ble lagt ut 23 januar 2018 (Hyttebakk, 2018).

Jeg håper med dette innlegget å svare på Ola Øies leserinnlegg «Jeg er glad i hele Rennebu» (Øie, 2018), respektfullt, men likevel ærlig og tydelig.

Har bygdene og grendene verdi for politikerne i Rennebu?

Det er vi mennesker som definerer hva som er viktig og ikke viktig, eller verdifullt og mindre verdifullt i et samfunn. Ut fra dette prioriterer vi. Prioriteringene kan være vanskelig, særlig når marginene er små. Det er særlig folkevalgte som presses til å vurdere hva som er verdt å ta vare på og ikke ta vare på i et samfunn.

Jeg er ikke i tvil om at Ola Øie er glad i Rennebu. Det som jeg prøver å formidle i leserinnlegget, er at Berkåk blir kraftig forfordelt på bekostning av bygdene og grendene i Rennebu kommune. Den prioriteringen han og de øvrige politikerne i Rennebu viser, med å bruke mange millioner på Berkåk, mens bygdene og grendene har fått mindre, og samtidig ta fra bygdene sterke samfunnsaktører, er jeg, og mange med meg, i tvil om politikerne ser verdien og har tro på bygdene og grendene i Kommunen.

Dette handler ikke bare om skolenedleggingene, men den helhetlige prioriteringen dere har gjort. Vi i bygdene og grendene har en rett og plikt til å si i fra, og denne meldingen må dere ikke neglisjere!

Kommunesammenslåing eller ekstrem-sentralisering i Rennebu?

Ola Øie skriver at Rennebu kommune har gjennomført en prosess angående kommunesammenslåingen, der store deler av befolkningen ikke ønsker sammenslåing med andre kommuner, og for å imøtekomme dette har det krevd at politikerne måtte spisse sin satsing. Jeg tolker at denne satsingen har vært å legge ned to skoler og en barnehage, og satse blindt på Berkåk. Hvis dette er deres satsing, ønsker jeg heller en kommunesammenslåing enn å nedrangere verdien til bygdene og grendene. I dag har mange den oppfatningen at politikerne ønsker at alt som skjer i kommunen, skal skje på Berkåk. Det er ikke et ønske i folket om ekstrem-sentralisering av skolene og barnehager i bygdene og grendene i Kommunen. Folket ønsker at de bevares i bygdene slik at hverdagen til både unger og voksne ikke blir for strevsom. Folket ønsker seg levende og livskraftige samfunn!

Bare en barneskole for en kommune på 2500 innbyggere

Jeg ønsker også å sette et sterkere fokus på hva vi tapte som kommune da to bygdaskoler ble lagt ned. Innset og Voll skole var sterke samfunnsaktører som ga attraktivitet i de delene av kommunen skolene lå. På Innset barneskole var det ca. 20 elever da den ble lagt ned. For noen kan antallet være i det minste laget, men denne skolen var ikke bare viktig for ulsbergingene og innsetingene, men for hele Kommunen, slik som Voll skole var. Skolene var med på å gjøre Rennebu mer attraktiv for folk som ønsket å bosette seg i kommunen, folk som kunne være med på å gi et friskt pust i lokalsamfunnet.

På Innset har vi sett gang på gang at nyinnflyttede har engasjert seg og bidratt i lokalsamfunnet. Etter at jeg fikk familie, så jeg virkelig hva ungene betydde, ikke bare for den enkelte familie, men for hele samfunnet. Mye av aktiviteten i bygdene og grendene er knyttet rundt ungene. Idrettslag, skytterlag og andre lag blir da ikke utsatt for forgubbing. Hva hadde for eksempel 17 mai og jultrefest vært uten ungene? Den lokale tilknytninga er viktig for ungene, noe som kommune politikerne ser ut til å neglisjere eller ikke forstå.

Det er i dag minst en småbarnsfamilie som tenker på å flytte ut av kommunen på grunn av at hverdagen er for tung etter nedleggelsen av Innset skole. Når det gjelder nedleggelsen av Voll skole, ga dette økonomiske utfordringer for den lokale butikken der, fordi skolen var en stor kunde. Nedleggelsen av Innset skole og barnehage gjorde det enda vanskeligere å gjenåpne butikken på Innset. Hvis man ser på miljøhensyn, gir skole og barnehagenedleggelsene økt belastning på miljøet og øker risikoen for trafikkulykker. Et samfunn kan ses som et økosystem, og hvis viktige deler blir tatt bort, gir dette store negative innvirkninger, men ofte også på nabosamfunn.

Bygdene og grendene må få bevare sin egenart

Ola Øie skriver at «det brukes utrykk som Innsetinger, Vollabygg og Bu-vassinger», men at vi heller må kalle oss rennbygg (Øie, 2018). Jeg synes det er bra at vi kan være de vi er, selv om vi hører til i samme kommune. Forskjelligheten mener jeg er både sunt og styrkende. Både gisnåsinger, innsetinger, ulsberginger, havdalinger, berkåkinger, vollabygg, stavnebygg, grindalinger, nerskoginger og nordskoginger blir som regel kalt rennbygger når vi er utenfor Rennebu, som er naturlig. Det å prøve å nesten forby å benevne en fra Havdal for havdaling, vil være for meg skremmende og historieløst.

At det lekes med tanken om å endre navnet på Berkåk til Rennebu for å gjøre stedet mer samlende, synes jeg også er skremmende. Berkåk har sine særegenheter og disse må vi ta vare på. Navnet har bakgrunn fra norrønt og er sammensatt av ordene bjørkeskog og åker (Askheim, 2017), og viser hvordan stedet har sett ut da stedet fikk sitt navn. Dessuten vil det også være feil i forhold til Rennebunavnet.

Folket i Rennebu har slått seg i ro med at Berkåk er administrasjonssenteret i kommunen. Det er ikke navnet som er problemet, men som nevnt, den skeive prioriteringen politikerne gjør.

Ola Øie nevner at samfunnshuset på Berkåk er ei investering for hele Rennebu. Det er få som forstår hvorfor dere måtte bruke så mange millioner på samfunnshuset på Berkåk, mens det trengtes sårt penger til andre viktige ting i kommunen. Egne samfunnshus er viktige for bygdene og grendene, og gir forankring til befolkningen. Det er her for eksempel festen for 17. mai blir holdt. Det viser seg også at de blir brukt langt mer enn bare 17. mai. Innset samfunnshus blir flittig brukt 3-4 ganger i uka, og kan ses på som en flerbrukshall.

Ja du har rett i at det har stormet kraftig i de to årene du har vært ordfører, men er dette bygdene og grendenes skyld? Forskjellsbehandling fører ikke til noe godt. Det er på tide at dere viser med ord og handling at bygdene og grendene i Rennebu også har verdi! Jeg utfordrer politikerne i Rennebu til å engasjere seg, og støtte opp om grendalagene i mye større grad enn det dere gjør i dag. Problemer som bygdene og grendene har, er problem for hele kommunen.

Kilder: Askheim, Svein. (2017). Berkåk. Store Norske Leksikon.

Hyttebakk, Vegar. (2018). Bygda- og grendaskoler som verdier i samfunnet, leserinnlegg i Opdalingen.

Øie, Ola. (2018). Jeg er glad i hele Rennebu! Leserinnlegg i Opdalingen.