18. januar 2018 brøt Utdanningsforbundet forhandlingene med kommunenes organisasjon (KS) om ny arbeidstidsavtale i barnehagene, SFS -2201.

Derfor brøt utdanningsforbundet forhandlingene:

Krav og ansvar til barnehageeier og barnehagelærernes har økt betydelig over mange år. Derimot har barnehagelærerens avsatte tid til planlegging, for- og etterarbeid, stått uendret siden 1970 tallet! Dette går ut over barna - ikke minst de med særskilte behov. Derfor har Utdanningsforbundet i forhandlingene med KS krevd mer tid til hvert enkelt barn.

Barnehagene fikk ny rammeplan i 2017. (Rammeplan i barnehagen kan sammenlignes med det skolens læreplaner) De økte kravene i den nye rammeplanen forsterker behovet for mer tid.

De siste årene har barnehage-Norge vært i sterk utvikling og endring. I dag går omtrent 90 % av alle barn i Norge i barnehage. Av disse er rundt 80 % ett- og toåringer. Skjerpede krav til barnehagen og et omforent ønske om høy kvalitet på tjenesten krever tid til de og den som skal gjennomføre.

I og med at barnehagelæreren er den første læreren små barn møter i sitt utdanningsløp, er det viktig at premissene for å gjøre en god jobb er til stede. Kravene til barnehagelæreren har aldri vært høyere – men det er ikke nok tid til å innfri kravene!

Som pedagogisk leder (barnehagelærer) er arbeidskravet at den skal veilede og administrere andre ansatte, ha foreldresamtaler, dokumentere, planlegge innhold, og evaluere det pedagogiske arbeidet på avdeling og i barnehagen.

Til å utføre denne jobben har de pr. dags dato avsatt 4 timer i uken. Barnehagelærerne opplever at denne tiden ikke strekker til, og samvittigheten gjør at flere bruker av sin fritid til å bli ferdige med lovpålagte oppgaver. Utdanningsforbundet krever derfor mer tid til de oppgavene samfunnet pålegger oss.

Når politikernes og foreldrenes ambisjoner for barnehagene har økt voldsomt uten at barnehagelærerne har fått mer tid til å innfri kravene, blir de satt i en umulig skvis. Da blir løftene om tidlig innsats bare tomme ord og festtaler. (Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet)

Både politikere og foreldre ville stått opp og kjempet imot dersom det kom forslag om at lærerne i skolen skulle utføre sin planlegging samtidig som de underviste barna. Eller enda verre:

At læreren ikke ble erstattet av annen ansatt når pedagogen planlegger undervisningen. Slik er det i barnehagen! Det er ingen som erstatter barnehagelæreren i den tiden de skal bruke til planlegging. Resultatet er lavere personaltetthet rundt barna og økt press på det øvrige personalet.

Samvittigheten til den enkelte pedagog, i forhold til barn og andre ansatte, blir derfor ofte satt på prøve med tanke på å få full konsentrasjon og vern om egen planleggingstid. Ville dette blitt godtatt i en annen bransje?

Den norske barnehagen løftes ofte frem som en av de beste. Ønsker vi da at den første læreren barnet møter ikke har tid til å planlegge, reflektere og gi barnet den kvaliteten det har krav på? Ettersom KS ønsker å videreføre dagens arbeidstidsavtale, gir de signaler om at modellen fra 1970-tallet er bra nok også for 2018. For Utdanningsforbundet er ikke dette godt nok!

KS sier at det barnehagelæreren rekker å planlegge og vurdere i løpet av fire timer per uke er «godt nok» -barnehagelærerne krever mer tid. Hvem er de beste til å vurdere dette? Utdanningsforbundet mener profesjonen er den beste til å vurdere dette.

Nå har barnehagelærere og styrere varslet at nok er nok. Tiden barnehagelæreren har til planlegging, for- og etterarbeid må økes - og det må sikres at den tiden brukes til det er ment til!