Det er tøft å være politiker for tiden; enten man legger ut meldinger på Facebook som blir tatt ille opp eller man er partileder og må velge mellom pest og kolera; uansett hva man velger så blir det veldig feil for noen.

Kanskje er det på tide at vi stopper opp litt nå; tar en pust i bakken og ikke bare ett, men et par – tre skritt tilbake. Hva er det som er i ferd med å skje?

Jo, Sylvi Listhaug sin melding på Facebook var både utidig og uhyggelig kynisk, men var den ille nok til å felle en demokratisk valgt regjering? Det er ikke Stortinget som skal bestemme hvem som skal sitte ved kongens bord, det er det faktisk statsministeren som gjør. Og ligger det ikke i demokratiets natur at man av og til er nødt til å bli både såret og krenket?

På den annen side så er det opposisjonens fulle rett til å stille spørsmål ved en regjering og en statsråds evne og kompetanse til å gjøre jobben sin.

I denne saken er det fryktelig mange som er blitt krenket på andres vegne. Det er mange som sympatiserer med Ap, Utøya-ofrene eller Listhaug. Og svært mange er veldig, veldig sinte.

Nok er nok! En spade er en spade! Nasjonalistiske krefter mener tydeligvis å ha funnet en lederskikkelse i Listhaug og overøser henne med blomster. Det er menneskelig å være glad for støtte, men en eller annen rådgiver burde ha skjønt at det er dårlig PR å vise fram Listhaug i et blomsterhav fra sinte nasjonslister.

Så dannes det en motaksjon som også er sinte og som håper at blomsterhavet til Listhaug råtner og visner, og man oppfordrer til å sende penger til "Leger uten grenser".

Storhet bør måles i evnen til å heve seg over småligheten, ikke hvorvidt man klarer å konkurrere med den. Send gjerne penger til "Leger uten grenser", men drit nå i å rakke ned på andres meninger.

Om man ikke liker Listhaug og hennes meningsfeller, la henne sitte der i blomsterhavet, uten oppmerksomhet. Gi heller oppmerksomhet til det positive og konstruktive. La oss gjerne ta en tøff debatt om en hvilken som helst sak, men det å bli krenket eller veldig, veldig sint tjener bare motparten – og det kan være greit for alle parter å huske på.