Har kjæresten din tatt omkring deg i en romantisk stund, og spurt om dere skal ha barn sammen? Fikk du gåsehud til ned i tærne i panikk, eller var svaret umiddelbart et JA! Kanskje er du usikker på svaret? Tenker du at du har funnet partneren du vil leve med, men er usikker på om du vil ha barn? Og kan du få barn?

Jeg har selvfølgelig ikke noe entydig svar på dette. Ingenting i livet er vel så individuelt som ønsket og tankene rundt om når hver enkelt ønsker seg barn, om å bestemme seg for ikke å få barn eller sorgen over ikke å kunne få barn.

En trend har vært at flere kvinner og menn velger å få barn senere i livet. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at kvinner utsetter valget om å få sitt første barn. Gjennomsnittlig fødealder ved første barn i 2017 var 29,3 år – en økning på 0,3 år sammenliknet med 2016. For 30 år siden var snittalderen 25 år. Gjennomsnittsalderen til de som ble fedre for første gang var 31,7 år i 2017. Fruktbarheten har gått ned blant kvinner i 20-årene og økt blant kvinner fra 30 år og oppover.

En konsekvens av at mange kvinner utsetter sin første fødsel kan være at det blir vanskelig for dagens kvinner å få like mange barn som kvinner fikk før. En annen konsekvens er at fruktbarheten har begynt å reduseres. Når par begynner «å trene på» å bli gravide, opplever noen at de ikke er så fruktbare som de håpet på. Vi ser at noen blir gravide før de rekker å knipse, mens andre prøver i lang tid. Hvor fruktbare vi er, kan vi ikke vite før vi prøver, og jeg møter en del som synes prøvetiden blir lang og vanskelig.

Noen overraskes av at de er gravide, mens for mange er det å velge å få barn en stor og alvorlig avgjørelse. Felles for alle er at avgjørelsen vil endre mange ting i livet. Det viktigste må derfor være at man tenker seg godt om og kjenner seg klar til å endre livsstil og livsfokus.

I tillegg er det jo en fordel å ha en livsledsager som man deler disse ønskene med. Eller er det ikke det? Jeg kjenner flere unge kvinner som har dratt til Stork-klinikken i København, satt inn befruktede egg og båret frem barn, helt uten en livsledsager. Dette er ofte sterke kvinner som har valgt å få barn før de har møtt den de vil dele livet sitt med, eller kvinner som tenker at de vil ha barn i ung alder, fremfor å vente.

For mens biologien vår taler for at vi skal være unge når vi får vårt første barn, taler kanskje psyken vår for at det kan være lurt å vente til man blir noe eldre. Spørsmålet er om vi tar bedre valg for et barn når vi er 30? Eller er det hus, bil, hund, utdanning, barnehageopptak, venners valg og sikkerheten for at vi har funnet den rette, som gjør at vi venter til vi har fylt 29,3 og 31,7 år?

Sånn i etterpåklokskapens navn kan kanskje noen tenke at det å vente på den rette, ikke ble helt rett allikevel! En søken etter å finne far til fremtidige barn, skifte av partnere igjennom 20 årene, uten å finne den rette, gjorde at ved fylte 33 år måtte du bare ta den du hadde. Han fikk du kanskje barn med og skilte deg fra ham 7 år senere.

Det ble født 56 600 barn i Norge i 2017. Dette ga et samlet fruktbarhetstall på 1,62 barn per kvinne. Dette er det laveste tallet som er målt i Norge noen gang! Fødselstallet i fjor er 2300 lavere enn året før, sier SSB. Denne trenden så vi i Oppdal også. Fødselstallet var klart lavere enn tidligere år.

Blant de 56 600 barna som ble født i fjor, hadde 20 prosent, altså 11 200 barn, foreldre som begge var født i utlandet. Drar noen av disse til foreldrenes opphavsland igjen?

Det er like mye jordmorhjertet mitt som politikeren i meg som reflekterer over trender og tall rundt nyfødte verdensborgere i bygda og i landet generelt. Jeg registrerer trender med økt pågang på fertilitetsbehandling, som kan være et resultat av at par venter for lenge før de ønsker seg barn.

Samtidig sitter rådhuset og teller hver enkelt nyfødt. For hver enkelt innbygger er penger i kassen, et barn i barnehagen og en ny 1- klassing i skolen. Jeg håper fødselstallet vil stige igjen. Kanskje kan jeg høre med e-verket om de kunne slukket for strømmen en time eller to, med ønske om flere innbyggere.

Jeg har valgt å dele noen tanker rundt vår reproduksjon og dratt noen linjer med betydningen enkeltindividers valg kan ha for samfunnet. Men nå er det heldigvis også slik, at vi alle får og må heldigvis selv bestemme når, om og med hvem vi vil ha barn.