Jeg prøver å forstå, men samme hvor mye jeg forsøker, så fatter jeg det ikke. Hvordan går det an å hate andre mennesker, uten at de har gjort deg noe som helst?

Verden har sett det før. Mange ganger. Man fremmedgjør, mistenkeliggjør, konspirerer og generaliserer hele folkegrupper. Vi lærer ikke av historien. Selv det som har skjedd i nær fortid, har vi allerede glemt. Det er nok å nevne Utøya. Når en mann kan hate barn og unge så intenst, at han dreper dem på verste vis, i en terroraksjon verden knapt har sett verken før eller siden, så bør det opprøre og sette spor. Mannen var en av våre egne. Han var ikke muslim og islamist. Han var det stikk motsatte. Ekstremist på motsatt side, og enda farligere.

Jeg blir ekstra lei meg når jeg ser mennesker jeg kjenner, sympatisere med høyreekstreme grupperinger. Mennesker som deg og meg, som går rundt med et hat, jeg ikke skjønner hvor kommer fra. Et hat som har god grobunn på sosiale medier, hvor de hauser opp hverandre, og det ser ut til å gjøres et poeng av å være verst på tastaturet.

Vi ser en legitimering av ekstreme ytringer. ”La de fryse ihjel på grensa”, ”la de drukne”, ”steng dem inne i interneringsleire”, ”dna-test dem”, ”radiomerk dem”. Det foregår en generalisering og fiendtliggjøring av hele folkegrupper, og det lages en sannhet om at muslimer støtter terror, voldtar, overtar landet og ikke ønsker å integrere seg.

Med legitimering mener jeg ikke nødvendigvis at folk synes det er greit med ekstreme ytringer om de blir spurt direkte. Jeg tenker på den tause forsamlingen som ikke sier fra. De som deler ukritisk fra nazistiske og rasistiske nettsteder, eller trykker «like» på ulike rasistiske og hatefulle kommentarer. De bidrar med bensin på bålet.

Det er ikke vanskelig å se parallellene til 1930-tallet, hvor nazistene stadig fikk mer makt og jødeforfølgelsen begynte i det små. Det fikk utvikle seg og resultatet vet vi alle sammen. Holocaust tok livet av 6 millioner jøder, 400 000 sigøynere, 250 000 funksjonshemmede og homofile. Alt i alt antar man at 9-11 millioner mennesker av ulike minoriteter ble drept. Omtrent det dobbelte av Norges befolkning, kun fordi noen ønsket det. Kun fordi noen hatet dem nok.

De hadde ikke Facebook og kommentarfelt i nettaviser på 30-tallet. Likevel endte vi opp med masseutryddelse og verdenskrig. Da kan man jo bare tenke seg hvordan dagens hat kan eskalere, for historien gjentar seg, gang etter gang. Vi mennesker lærer aldri.

Nå har justisministeren fått et blomsterhav av mennesker som støtter hennes hatefulle ytringer. Jeg skjønner det ikke. Hvordan kan en minister som skal stå fjellstøtt, og ordne opp i lov og orden, kunne ytre seg som den verste ekstremist og bli premiert med blomster for det? En minister som nekter å lystre statsministeren, og som kjører sitt eget sololøp uansett hva Storting og Regjering måtte mene. Er det sånne politikere som er fremtiden for Norge og verden?