Ille når kommune og utbygger ignorerer forutsigbarheten

Nå er problemet at fortetting og forutsigbarhet ikke lar seg forene. I hvert fall for hytteeierne.

2007 Hytte på fjellet i vinterlandskap. Snø på taket. Hyttetur. Hyttekos. Lys fra vinduene. Koselig. Foto: Berit Roald / SCANPIX  Foto: Roald, Berit, NTB scanpix

Et valg først og fremst gjort på grunn av stedets kvaliteter, herunder natur, beliggenhet og trivsel.

Meninger

Bondelagene i Oppdal vil gjennom sine innspill til kommuneplanen ha både fortetting og forutsigbarhet. For den framtidige hyttebyggingen i kommunen. Nå er problemet at fortetting og forutsigbarhet ikke lar seg forene. I hvert fall for hytteeierne.

Med fortetting forståes flere hytter og veier innenfor eller tett inntil eksisterende utbyggingsområder. Som eksemplet på Sletvold der kommunen og utbygger vil ha 16 nye enheter helt inntil den eksisterende bebyggelsen.

Noe helt annet er at man i nye områder kan ønske en høyere arealutnyttelse enn tidligere. Men da bør disse ligge klart adskilt fra eksisterende spredtbygde områder. Dersom konflikter skal unngås. Og det vil vi jo?

Det vises samtidig til at kommunen trolig har 2000 ledige hyttetomter. Hvor dette tallet stammer fra, kjenner jeg ikke til. Men dersom antallet er riktig, og tomtene er tilgjengelige og interessante for en kjøper, kan det synes unødvendig å regulere flere de første årene.

Da hyttetomta.no - hytteportalen for Oppdal og Rennebu ble etablert for noen år siden, ble det gjennomført en kartlegging av eksisterende, tilgjengelige hyttetomter i kommunene. Den gangen ble det registrert mellom 6 – 700 tomter i Oppdal. Og bare et lite antall av disse var grunneierne interessert i å profilere gjennom markedsportalen.

Siden 1999 har kommunen gjennomført 3 omfattende hytteundersøkelser. Der formålet har vært å skaffe fakta og kunnskap om hyttelivet i bygda. En av tilbakemeldingene i samtlige undersøkelser, er at fortetting innenfor eksisterende områder, oppfattes som det mest negative en hytteeier kan opplever! Bare overgått av eiendomsskatten.

Så mye som 43 prosent eller 1.560 hytteeiere misliker fortetting! Det er med andre ord ingen marginal gruppe. Med tanke på den betydning hyttelivet har for Oppdal, og den respekten vi bør møte et slikt synspunkt med, er det overraskende at det ikke synes å bli tatt hensyn til. Hverken av planleggingsmyndighet eller utbyggere.

Det er i dag 3.627 hytter i kommunen. Som i snitt brukes i 57 dager i året. Og totalt utgjør 620.000 gjestedøgn i året. Når lokalt eide hytter holdes utenfor. Noe som tilsvarer 1.600 faste innbyggere! Og hytteeierne må gjerne betraktes som deltidsboere i kommunen. 73 prosent opplyser at de bruker hytta gjennom hele året.

14 prosent eller 460 personer sier til og med at de kan tenke å bosette seg her. Og så mange som 19 prosent eller 630 personer sier de har kompetanse/ressurser de gjerne vil benytte i bygda! De har investert betydelige summer i en hytte.

Som normalt er en av de største investeringene vanlige mennesker gjør i livet. Et valg først og fremst gjort på grunn av stedets kvaliteter, herunder natur, beliggenhet og trivsel. Og ikke minst forutsigbarhet! Troen på at det du satser på, også blir slik i årene som kommer.

Derfor oppleves det ekstra ille når kommune og utbygger med et pennestrøk ignorerer forutsigbarheten. Ved å fortette områder, ødelegge opplevelsen med å være på hytta. Forandre på viktige forutsetninger for bruken. Og samtidig gi hytteeieren en opplevelse av at han egentlig ikke betyr noe. Med unntak for pengene selvsagt. Vi bryr oss i hvert fall ikke om hva dere mener om bygda!

Som innbygger i kommunen, ønsker jeg å møte hytteeieren med respekt. Som en ressurs. En som også er grunnlaget for næringen med den høyeste verdiskapingen i kommunen. Bygge- og anleggsnæringen med 224 millioner pr. år. Og som ikke minst er og har vært av betydning for mange medlemmer i bondelagene gjennom årene. Ved kjøp av tomter, avtaler om brøyting og annet.

Fortetting bør unngås, og selv om regelverk gir anledning til det, bør det være mulig å utvise skjønnsomhet. La gjerne nye områder ha høyere arealutnyttelse, men press det ikke inn i de eksisterende.