Fotballen ruller, og forrige helg scoret jeg hat trick. Misforstå meg rett, jeg var på ingen måte delaktig i noen av triumfene. I hvert fall ikke direkte.

Men altså; favorittlagene vant alle sine kamper, og uten at jeg skal sammenligne kampenes betydning altfor mye; først fikk jeg se at Manchester United banket byrivalen i Premier League, dernest satte Rosenborg skapet på plass mot Molde i Eliteserien, før Rennebu slo Oppdal (unnskyld) i treningskampen på en kunstgrasbane omgitt av meterhøye snøkanter.

Ting går opp og ned her i verden, og det gikk ikke mange dagene før mitt engelske hjertebarn dummet seg ut mot seriens desiderte bunnlag, noe som samtidig medførte at nevnte byrival ble ligamester. Dobbelt grøss!

Mandag kveld sanket Rosenborg tre nye poeng i jakten på tabelltoppen. Dette skjedde i en kamp der Troillongan fremsto tafatte, og der Bodø-Glimt i tillegg ble fradømt et soleklart straffespark i sluttminuttene. RBK må altså heve seg betraktelig om de skal ha noe håp om å ta igjen erkerivalen fra vest, men det gjør de nok, bare de får tenkt seg litt om. Tenker jeg.

Rennebu har ennå ikke sesongdebutert i 5. divisjon, så hvordan kampen til helga ender, gjenstår å se. Oppdal derimot, har spilt sin første kamp. Her måtte de bite i gresset og reise tomhendte hjem fra Trondheim, og bare så det er understreket; det liker jeg ikke. (Det gkelder bare når de møter naboene i oransje).

Det går altså opp og ned her i verden, ikke minst når vi snakker om det uforutsigbare spillet som kalles The beautiful game.

Football, bloody hell!