En ting er sikkert - søpla har lyktes med å ta hele landet i bruk!

Når det hvite stoffet forsvinner, så dukker det opp mangt og mye som har vært gjemt igjennom en lang vinter.

Det irriterer meg voldsomt når det kjepphøyt blir proklamert fra folk her på berget at søpla stammer fra hele verden.

Meninger

«Det e myttjy som kjem fram når snøen forsvinn» sang Gluntan i sin tid – og det er så rart med det, enkelte ting går liksom aldri av mote.

Når det hvite stoffet forsvinner, så dukker det opp mangt og mye som har vært gjemt igjennom en lang vinter.

Jeg har ei venninne som sammenligner sine vinterbleke legger med en overvintra hundeskit, og den sammenligninga er nokså beskrivende.

Den slags ekskrementer får et nokså blekt og gustent utseende etter å ha ligget under snøen i noen måneder.

Søppel som blir slengt rundt er en uting, alt fra gatekjøkkenemballasje til tomme ølbokser, men noe av det verste jeg ser rundt om på denne årstida, er denne hersens plastikken.

Trær, utgarder, lyktestolper og annet som stikker opp rundt omkring er drapert med plastremser. Gjerder er dekorert med rundballplast i ulike størrelser og fasonger. Om ikke akkurat i alle regnbuens farger, så er det ikke utpreget vakkert om plasten er aldri så uskyldsren og kvit.

Plast er blitt et kjempeproblem i verden, og særlig i havet er det en enorm mengde av svineriet som forsøpler og ødelegger for planteliv, fisk og folk. Det irriterer meg voldsomt når det kjepphøyt blir proklamert fra folk her på berget at søpla stammer fra hele verden, og det «lille» vi bidrar med av den slags forsøpling her i landet ikke utgjør stort.

Sånn «skit i Norge, leve Toten» tankegang er totalt uakseptabelt etter min mening.

At vi har en utfordring når det gjelder å gjøre alle i hele verden klar over problemet, er soleklart. At det kjøres kolonner med lastebiler og tipper søppel rett i Ganges er fryktelig, og India sammen med mange andre land har en lang vei å gå for å få bukt med de utfordringene som en stadig voksende søppelhaug faktisk er, men vi som bor her i Norge har like fullt et stort ansvar – både når det gjelder bevisstgjøring og faktisk handling for å få bukt med de utfordringene vi har.

Bøndene må sørge for at den plasten de bruker når de pakker fòr til dyra, blir fjerna og behandla på en miljøvennlig måte. Oppdrettsnæringa har heldigvis fokus på det de produserer og avfallsproblematikken, industrien for øvrig også som bruker ulike produkter som ikke er naturlig nedbrytbare i naturen og som forurenser.

Alle må ta ansvar for seg sjøl og sin egen håndtering av plast og farlig rask, også vi som privatpersoner. Det er en stor uting med all denne søpla som ødelegger både liv og helse og som estetisk er en stor skam, både her i landet og rundt om på kloden vår.

Det siste jeg hørte om nå var at Statens Vegvesen fikk påpakning for nettopp plastforurensning ved at de benytta veistikker av plast. Vegmerking før vinteren for å sørge for trygg brøyting har altså blitt et problem langs alle norske veier.

Det er snakk om et anselig antall, og selv om vegvesenet i første omgang ikke helt vedkjente at det var snakk om noen stor utfordring, den store helheten tatt i betraktning. Den tida da veiene ble merka med brøytestikker av tre er forbi, årsakene vil jeg anta er av både praktisk og økonomisk karakter, men det kan vel ikke bety det samme som at materialvalg ikke kan revurderes?

Hva med å bruke all småskogen som står rundt langs alle veier og stenger for både utsikt og tilgjengelighet? Sysselsetting ved hogst og bruk av miljøvennlig maling som vises godt i mørket langs veikantene?

Sikkert både ulønnsomt og uaktuelt og ikke minst lite kostnadseffektivt – for det måles det meste på her i landet har jeg inntrykk av, kostnadseffektivitet.

I Nitimen en morgen fikk vi stifta bekjentskap med en seilbåt som skulle gå opp langs hele Norskekysten og sette fokus på plastproblematikken langs norske strender. Dama som var intervjua og som stod i bresjen for tiltaket kunne fortelle oss lyttere at utfordringene var særlig store på Vestlandet og i Nord-Norge. Og båten skulle faktisk seile helt til Bergen! Hele Norge – nå snakker vi.

Hovedmarkeringa skulle foregå i Haugesund, på tilbaketuren. Det er så flott atte. Vi behøver forebyggende u-hjelp i verden, der forsøpling blir en viktig del av U-hjelpsprogrammet. Og vi trenger forebyggende hjelp for å få en del mennesker til å skjønne at hele Norge faktisk omfatter et litt større område enn strekningen Oslo – Bergen. Mulig det er snakk om kostnadseffektivitet der også, det koster nok litt for mye å ta hele landet i bruk. Søpla har lyktes med det.

Vi får bevisstgjøre oss sjøl og andre sånn at vi og naturen går av med seieren til slutt. Gjeninnfør gjerne natursvinet som var så populært i min barndom. Vi lærte om ikke annet å ta opp rask og rot etter oss sjøl og at vi ikke ødelegger gode naturopplevelser for oss sjøl og andre. Og det beste til slutt – å ta med seg sitt eget søppel koster ikke ett rødt øre.