En nasjonaldag for oss alle

Det viktigste med 17. mai er vel i bunn og grunn at vi feirer og ærer grunnloven vår?

Når vi synger «Ja vi elsker dette landet», skal vi huske på at vi også synger om hverandre. For det er vi som utgjør landet.Harald V

Meninger

Det er tid for 17. mai, og da kan det jo kanskje være på sin plass å fundere litt rundt dette med begrepet nasjonaldag. Her i Norge har grunnlovens bursdag utviklet seg til en folkefest med barna i sentrum. Likevel dukker det hvert år opp diskusjoner og debatter om hvorvidt det skal være en "norsk dag" eller en dag for alle som er i nasjonen Norge. Noen har faktisk problemer med å se samedrakter i 17. mai-toget også – de har jo sin egen dag.

At våre nye landsmenn velger å gå i sine egne nasjonaldrakter i 17. mai-toget og til og med kanskje vifte med sine egne nasjonale flagg er som å vifte en rød klut foran enkelte blant oss. Og det er ikke godt å vite hva som er verst for enkelte, at en innvandrerkvinne faktisk går i en norsk bunad eller at hun tilpasser den norske nasjonaldrakten med en hijab.

Av mer eller mindre vellykkede gullkorn som man kan finne på sosiale medier for tiden så skrev en politiker her forleden at det gjelder å være "norsk i våre hjerter". Hva vil det si egentlig? Kunne vedkommende like godt ha sagt at det gjelder å være "nasjonalister i våre hjerter"? For det var altså snakk om å verne norske verdier og spre den sedvanlige dosen med fremmedfrykt.

Vi kjente på frykten, ikke for det fremmede, men for ekkoet fra fortiden; begrepet "norsk i våre hjerter" er nemlig nesten ordrett det som ble skrevet i et avisinnlegg av en Hitler- og Quisling-sympatisør på begynnelsen av 40-tallet, rett etter at nazistene hadde invadert Norge.

I jakten på stemmer, innflytelse og posisjoner er enkelte av våre politikere villige til å gå svært langt i sin flørt med mørke og skremmende krefter. En ting er at enkelte kynisk og med overlegg bruker media og misnøye til å piske opp hat og motsetninger, det er i seg skremmende nok, men at det også finnes de som ikke skjønner at de leker med ilden eller de som ukritisk lar seg blende av svulstige og forførende ord, er kanskje enda mer skremmende – hvor er det disse menneskene var i historietimene?

Det viktigste med 17. mai er vel i bunn og grunn at vi feirer og ærer grunnloven vår. Og dersom våre nye landsmenn feirer grunnloven, er ikke det bra? Det er helt i orden å være stolt over landet sitt og feire nasjonaldagen, men enda bedre er det jo at folk utenfra synes det er så stas å bo her at de vil feire nasjonaldagen i et norsk fellesskap.

Vi ønsker alle våre lesere en riktig god 17. mai!