Gjennom budsjettforliket bestemte regjeringen, med hjelp av sine borgerlige samarbeidspartnere, at sjokolade- og sukkervareavgiften skulle økes med hele 80 prosent fra 2018. Økningen skulle etter beregningene gi statskassen over en milliard kroner ekstra å rutte med, penger som kommer godt med når ny stortingsgarasje (for eksempel) skal finansieres.

Advarslene var mange, og i ettertid viser det seg at kritikerne fikk rett, for om svenskehandelen var stor fra før, har den nærmest eksplodert etter avgiftshoppet.

Men hva er det som får nordmenn til å valfarte til nabolandet i den hensikt å hamstre godteri og Coca-Cola?

Det hevdes at det å handle billig gir en god følelse, men hvis vi tenker snevert, altså på kartonger med Pepsi-Max (uten pant) og tonnevis med smågodt, kan det da ikke være annet enn den forannevnte go`følelsen svenskehandelen er godt for.

Nordmenn trener og trimmer som aldri før, og da er for meg det formidable konsumet av den nokså usunne kosten, litt av et paradoks. Inntaket av alt sukkeret kan da umulig fremme folkehelsen, eller hva?

En klok mann trøstet meg med at summen av laster er konstant. At om man ligger under for en last, veier det opp hvis man holder seg unna en annen. Nå kan vel ikke en svipptur i østerled akkurat betegnes som en last, men likevel.

Ferietiden nærmer seg, og da får nok taxfree butikken besøk. Hvis muligheten oppstår, handler også jeg der det er billigst. Men dere finner meg aldri i Konsumkøen på Storlien.

Jeg er usikker på forskjellen, men det får da være måte på.