Endelig vår og sommer! Tenker jeg et kort millisekund, før pollenbombene eksploderer i det varme været. Det hjelper ikke særlig at det er bjørkepollen som er verst, og at eiendommen formelig er omringet bjørketrær – naturen er på sitt mest potente og har erklært biologisk krig mot oss.
Det går på helsa løs, og det er spesielt på morgenkvisten at det snører seg til. I løpet av natta har et fint teppe av pollen sneket seg inn på soverommet og infiltrert både øyne, nese, bihuler, hals og lunger.
Været er kanskje varmt for tida, men undertegnede trenger en skikkelig kaldstart hver morgen. Ja, for snørr og gørr må ut av kroppen for at vanlig pustekapasitet skal oppnås slik at man faktisk kan komme seg på jobb og fungere sånn noenlunde.
En frisk dusj sørger for at øyene åpner seg og vanndampen kjennes som balsam for sår hals og lunger. Så starter hostinga så en nesten skulle tro man var en katt og skal kvitte seg med hårballer.
Når nesen får tilgang av frisk luft starter nysinga så det kjennes ut som både hjerte og hjerne stopper opp hver gang kroppen vrir seg i krampe og man blåser ut snørr med en styrke som helt sikkert kan matche løsammunisjon.
Og enda har det gått bare en halvtime av dagen.
Etter hvert kommer man seg på jobb, småirritert, nysende og snørrende, med lett antydning til feber og hodepine.
"Nei, så fint vær det er ute!" "Så godt heggen lukter!" Aaaahtjo! Om blikk kunne drepe så hadde vedkommende i alle fall blitt hardt skadet.
Har allerede begynt å glede meg til høsten. Med kjølige morgener og en luft totalt fri for pollen. Og til den tid så finner man sikker noe annet å klage på. (taa)