Alle har vi forskjellige preferanser når de kommer til rekreasjon og avkobling. Og vi trenger det i blant også, alle som én. Oppdal er velsignet med en fantastisk natur, som både lokale, hytteeiere og turister er flinke til å utnytte. Så også Oppdal Røde Kors, som ber med seg både innvandrere og de innfødte på tur, for å bidra til integrering og folkehelse.
De fleste asylsøkerne som kommer til Norge, har med seg en ballast. Ofte er det opplevelser og traumatiske hendelser som vi ikke har forutsetninger til å forstå, om det er krigshandlinger eller andre kulturelle handlinger som ligger bak. Men én ting har vi til felles over hele verden; naturen.
Om det er fjell og daler, elv eller innsjø, skog eller åker, by eller landsbygd. Alle har et forhold til naturen, på ett eller annet vis. Både Haile fra Eritrea og Batigoll fra Iran er glade i fjellet. Verden er ikke nødvendigvis så stor, når man ser hva folk setter pris på her i livet.
I Norge er vi verdensmestere på å være hyggelig mot hverandre, når vi er ute på tur i naturen. Det hilses og prates, og alle ser ut til å være verdens beste venner. Det er et godt utgangspunkt når vi skal integrere våre nye medborgere.
For en innvandrer med litt tung ballast fra før, må det være godt å kunne pakke sekken med gode minner, frisk luft og et godt turfølge, uten press og forventninger om norskopplæring. Bare det å nyte den naturen de muligens ikke kunne gjøre i sitt hjemland, samtidig som man skaper nye og gode relasjoner. Det er en god idé, som de frivillige i Røde Kors skal ha all mulig ære for.
Det kan være godt å ta en tur ut i naturen alene. Men ofte så er det sånn, at de beste turminnene er de du kan dele med noen. Det være seg en ferietur, en fantastisk fjelltur, eller turen der du møtte veggen og måtte ha hjelp. Det meste blir lettere å håndtere når det deles, også integreringsarbeidet.